– Jeg synes Obama var en flink fyr – til å snakke

Hvem: Ivar Koteng (59)

Hva/hvorfor: Styrelederen i Rosenborg Ballklub både gleder og gruer seg til kveldens Rosenborg-kamp mot BATE i Hviterussland, som forhåpentlig er enda et skritt på veien mot Champions League-kamper på Lerkendal i høst.

Rosenborg har endelig begynt på den lange veien mot Champions League. Er det en nervøs styreleder som forbereder seg til kamp?

– Ja, det er jeg bestandig før kamp. Jeg tror liksom alltid at jeg skal spille selv på kampdager, jeg er urolig og spent. Og det varer til jeg sovner på kvelden etter kampen. Så er det klart at dette er en viktig kamp for oss. Det er jo sånn at vi har en liten mulighet til å nå Champions League, selv om det er langt fram.

Det har vært et rotete år for Rosenborg. Og den nyansatte treneren Eirik Horneland fikk en elendig start i jobben. RBK hadde bare to poeng etter fem kamper. Hvor viktig er det med suksess i Europa nå?

– Det hadde vært artig med suksess i år, selvsagt. Men vi vet at hardt og kompetent arbeid gir betaling på sikt, og vi føler at vi jobber riktig nå. Selvsagt: Vi ønsker jo å få det til i høst. Men jeg liker ikke ord som «trenger», «burde» og «må», det gir ingenting tilbake i fotball å snakke, det handler bare om hva vi gjør. Vi må jobbe hardt og kompetent. Og vi har jo en bratt stigning i det siste. Vi som har vært med i den innerste sirkelen, har skjønt en stund at det ville bli rufsete og vanskelig i starten. Men vi trodde ikke at vi skulle stå med to poeng etter fem kamper.

Jeg må innrømme at jeg hater disse kampene. Hele sesongen ligger i potten i dobbeltoppgjør mot andre lag med samme drøm om spill i Europa som oss. Du tenker ikke sånn?

– Jo, det gjør jeg absolutt. Jeg deler den følelsen ett hundre prosent. Jeg elsker og hater disse kampene. Etter hver eneste sommer, rundt 25. august, tenker jeg at jeg ikke kan være styreleder i Rosenborg lenger. Da har jeg tenkt konstant på RBK i to måneder, på grunn av disse kvalikkampene. Det er veldig vanskelig, og skikkelig spennende. Nesten for mye.

Vi har kommet skjevt ut. Tror du fortsatt at Rosenborg vinner serien i år?

– Jeg tror det, ja. Det tror jeg alltid.

Og blir det enda en høst i Europa? Om vi taper dobbeltoppgjøret mot BATE, får vi en «trøstepremie»-mulighet til å kvalifisere oss til Europa League.

– Vi har et håp om det. Men om vi begynner å kalkulere og se på tallene, så er det sikkert ni prosent sjanse eller noe slikt for at vi kvalifiserer oss til Champions League, og kanskje 20 prosent sjanse for Europa League. Det er et veldig trangt nåløye. Men vi har jo klart det før, og vi er bra rigget til å få det til i år, tror jeg. Litt hell i trekningen gjør at vi er seedet og får litt lettere motstand i tredjerunden til både Champions League og Europa League.

Noe helt annet: Favorittbok?

– «Kjærlighet i koleraens tid» av Gabriel García Márquez – om vi ser bort fra faglitteratur.

Da regner du Nils Arne Eggens «Godfoten» som faglitteratur?

– Ja, det er en fantastisk bra fagbok om ledelse.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er så inn i hampen lykkelig hver dag, jeg har det så bra. Vi bor i Norge. Jeg har mat og venner, frisk familie. Barn og kjæreste.

Og når RBK vinner?

– Det er helt klart RBK som påvirker følelsesmessig mest.

Hva misliker du ved deg selv?

– Jeg burde klare å holde kjeft noen ganger.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det må vel være å ta fri fra jobb for å være med på bortekamper i Europa.

Jeg synes jeg ser deg på alle kampene?

– Jeg er ikke saksbehandler [Koteng driver sitt eget eiendomsfirma, journ.anm.], så jeg får jobbet mye over telefon. Men altså: jeg trodde ikke det skulle være så gøy å være styreleder i RBK før jeg fikk vervet. Jeg har fantastiske dager i en fantastisk klubb.

Hva går du i demonstrasjonstog mot?

– Vi må gjøre det som trengs for å løse klimakrisa. Og så er jeg feminist, da. Der har vi lang vei igjen før vi er i mål.

Er det noe du angrer på?

– Nei. Jeg er ikke skapt på den måten. Jeg prøver å gjøre det rette der og da. Så blir det jo feil av og til, men jeg handler på den informasjonen jeg har i øyeblikket. Blir det for galt, må man heller rette det opp.

Hvem vil du stå fast i heisen med?

– Jeg synes Obama var en flink fyr – til å snakke. Jeg skulle gjerne prøvd å få ham til å bruke den krafta til mer handling, og mindre ord.

Det ville du klart på fem minutter?

– Hehe. Jeg hadde vel trengt litt mer tid. Vi burde stått fast i noen timer.