– Jeg blir dritt lei meg selv til tider

Hvem: Vilde Bratland Erikstad (24)

Hva: Programleder i dokumentarserien «Innafor» på NRK.

Hvorfor: Nylig ute med episoden «Influenser».

Hei Vilde! Hvorfor ville dere lage en Innafor-episode om influenser-bransjen?

– Vi har merket oss at mediesaker om influensere ofte handler om enkeltpersoner. Vi ville gå vekk fra personfokuset, og få en forståelse av selve bransjen. Derfor besøkte vi et influenserbyrå, for å se hvordan de jobba.

Les også: Jobber for å bedre kvinners selvtillit – nå er hun nominert til pris

I episoden sier du at du virker som en bitter drittkjerring. Hva slags fordommer hadde du?

At de fleste influnserne var helt ukritiske til reklame-samarbeidene de gjorde, kanskje. Men etter dokumentaren skjønte jeg at mange tenker mye over hva de stiller seg bak. Også fordi de tjener dårlig på å promotere produkter som ikke funker. Det taper man bare troverdighet på, og troverdigheten deres er viktig. Så det at influensere er litt dumme, stemmer jo ikke. Man må ha huet på plass. Mange av dem er skikkelig smarte forretningsfolk.

I serien ser man at en reklame-kampanje fotograferes i en vanlig leilighet. Som om påvirkeren bare henger på rommet sitt. Er ikke det litt sleipt?

Vel, forbrukertilsynet fortalte meg at vi som følgere har «guarden» nede når man ikke opplever innhold som reklame. Jo mer hverdagslig det virker, jo mindre kritiske blir vi. Så det er jo dritsmart av dem å få det til å se så naturlig ut. Også er jo spørsmålet om det er greit.

Les også: Jeg har et kraftig filter på hva jeg legger ut

Du var jo på den store influenserprisen Vixen-awards. Og ikke helt i ditt ess?

– Jeg var så sykt utilpass, herregud. Som jeg sier i serien, jeg ser litt opp til influenserene, og litt ned på dem på samme tid, så det var mye blanda følelser. Også hadde jeg mindreverdighetskomplekser, midt i en glam-verden jeg ikke er vant til. Jeg møtte min første kjendis bak kassa på Narvesen da jeg var seksten, liksom, hjemme i Lødingen. Puls-Yngvar!

Puls hvaforno’?

Yngvar Andersen, vet du! Fra det treningsprogrammet på NRK.

Å ja! Ha ha. Men nå jobber du et sted fullt av kjente folk, har du blitt vant til det?

– Helt ærlig, nei. Jeg husker Herman Flesvig kom bort til meg etter første sesong av «Innafor». Der sto jeg, i kantina med risengrynsgrøten min på en fredag, liksom. Jeg døde!

Du sier at det er skummelt å intervjue påvirker Ine Margrete fordi hun er så pen?

Når folk er så flotte så føler man seg kanskje automatisk litt liten? Det er jo ikke en kjempegod kombo når man skal stille en del kritiske spørsmål. Jeg syns jeg fiksa det, men jeg så på Jodel at noen syntes jeg var en plagsom og «starstruck» fis.

Mads Hansen: – Det hender noen sender meg melding og sier «Kan du la meg være i fred?»

Du «bjuder ju på» av deg selv i Innafor, åssen er det?

Det hadde nok vært lettere om jeg ikke involverte tankene og følelsene mine. Da hadde ikke folk trengt å vite hvem Vilde er. Også vil jeg jo først og fremst at journalistikken skal handle om folka jeg møter, ikke meg. Jeg merker at jeg er blitt dritt lei av meg selv til tider.

Du sier i et intervju at du er redd for at folk skal gjennomskue at du «egentlig suger?»

– Ja, det var da jeg gikk inn i jobben, og aldri hadde gjort noe lignende. Da hadde jeg litt lav selvtillit, og var redd for at jobben jeg gjorde ikke var god nok. Det har kommet seg litt.

Faste spørsmål! Hva gjør deg lykkelig?

– Å gå på tur med en tung sekk i mange dager.

Hvem var din barndomshelt?

– Pippi Langstrømpe, McGyver og barnevakten min, Mia.

Hva misliker du mest ved deg selv?

At jeg er så redd for å få kjeft, og engstelig for at folk skal mislike meg.

Debatt: «Markedsføring fra influensere har blitt den nye reklamebransjen»

Er det noe du angrer på?

Nei. Så sant man ikke har gjort noe veldig slemt mot noen, lærer man av det. Det meste har en verdi, og alt det der – bla bla bla.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

Lars Monsen! Jeg har seriøst binga alt som har med han å gjøre i det siste. Kanskje det har klikka for meg.