Ivrig bøssebærer på TV

Utenlandske kollegaer er imponert når Amnesty Norge forteller om TV-aksjonen og 10.000 frivillige som samler inn penger.

John Peder 
Egenæs (52)

Generalsekretær i ­Amnesty Norge

TV-aksjonen i morgen går til Amnesty

 

I morgen er det TV-aksjonen, og i år går altså pengene til Amnesty - for tredje gang. Hva betyr det for deg?

- Først og fremst betyr det enormt mye for Amnesty International, fordi det er så mye penger. Økonomisk sett er vi små i forhold til mange av de andre organisasjonene som får TV-aksjonen med jevne mellomrom. Det er et substansielt bidrag til våre aktiviteter, og det gir oss en frihet. Det gjør også at Amnesty Norge blir en viktig del av Amnesty International. Kolleger fra Ulan Bator via Caracas til London vet om TV-aksjonen og er himmelfalne: Ingen skjønner helt at det er mulig, at vi denne dagen har 100.000 frivillige som bidrar og bærer bøsser.

Hva er de viktigste oppgavene for Amnesty i dag?

- Å etterforske menneskerettsbrudd, dokumentere og publisere - rett og slett å avsløre overgripere. Og å mobilisere folk over hele verden til å heve stemmen og øve press på beslutningstakere. I økende grad, og vi skal bruke pengene vi får fra TV-aksjonen til det, er det også å undervise i menneskerettigheter. Vi skal jobbe med små organisasjoner og mennesker verden over, slik at de kan jobbe opp mot sine myndigheter.

Går du selv med bøsse i morgen?

- Nei, jeg har andre oppgaver. Da er jeg inn og ut av TV-sendingen. Jeg går ellers ofte med bøsse under TV-aksjonen. Mange organisasjoner i Norge vet at TV-aksjonen kan bli gitt til dem, så vi oppfordrer alltid våre medlemmer til å delta uansett hvem det går til. Vi er alle tjent med at TV-aksjonen er en suksess, og det er jo gode formål den går til.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- «Bestialitetens historie» av Jens Bjørneboe. Den har vært viktig for at jeg driver med det jeg gjør - jeg tenkte at dette kan jo ikke fortsette.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å gjøre ting sammen med familien min. Jeg har unge voksne barn, på 18 og 21 år. Når vi sitter og snakker om alt mulig - det er så herlig. Da føler jeg meg hel, og tenker «jess, jeg har bidratt til at disse ungdommene har blitt skikkelige folk».

Hvem var din barndomshelt?

- George Best. Jeg er fortsatt Manchester United-fan.

Hva misliker du mest med deg selv?

- At jeg er litt vel rotete. Og at jeg har en tendens til å utsette ting til de absolutt må gjøres. Det henger litt sammen.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Jeg tar gjerne en real fest, jeg altså. Tar en øl, og hopper opp og ned og danser til Chumbawamba. Ser du meg danse, vet du at jeg har skeia ut.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- Jeg går jo i tog. Skal jeg si én sak, er det hvordan vi i Norge behandler asylsøkerbarn, enten de er kommet alene eller sammen med foreldre, og bare behandles som et vedheng.

Er det noe du angrer på?

- Nei, det kan jeg ikke si. Det er ikke noe som plager meg sånn veldig. Men jeg tenker innimellom at jeg kunne tatt mer utdannelse. Jeg har lærerskolen og et grunnfag i antropologi. Jeg skulle kanskje ønske at jeg kunne mer.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Barack Obama. Jeg ville snakket med ham om hvordan han vil bruke presidentperioden hvis han blir gjenvalgt. Han gikk så høyt ut sist når det gjelder menneskerettigheter, og har gjennomført så lite.