Navn i nyhetene

I front mot frontfag

NAVN I NYHETENE: Lill Sverresdatter Larsen er lei av hvordan frontfagene styrer lønna til sykepleierne.

HVEM: Lill Sverresdatter Larsen

HVA: Leder i Norsk Sykepleierforbund

HVORFOR: Snart er det lønnsoppgjør. I en kronikk i Dagbladet kritiserer Larsen hvordan frontfagsmodellen blir praktisert.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook

Yo! Jeg ringer ikke bare fordi du har skrivi kronikk, men også fordi du har navnedag i dag. Grattis!

– Nei, så bra. Har jeg det? Jeg tror aldri jeg har feira det før, men jeg får vel det nå, da.

For å begynne enkelt: Hva er frontfagsmodellen?

– Det er systemet om at norsk industri går i lønnsforhandlinger først. Det er ca. 30.000 ansatte i konkurranseutsatte bedrifter. De forhandler lønna først, så lønnsutviklinga ikke blir for høy der. Sånn at de fortsatt skal greie å selge varene sine.

Og det legger en ramme for oss andre?

– Ja, en slags ramme for alle andre tariffoppgjør. Men det blir praktisert mer som et diktat, enn som en norm. Det har fungert helt fint så lenge vi ikke har sliti med å rekruttere til offentlig sektor. Men nå mangler vi 6.000 sykepleiere. Og det blir helt umulig for kvinneyrkene å ta igjen likelønnsgapet.

Men har ikke den frontfagsmodellen funka ganske bra for landet?

– Jo absolutt. Den har vart i 60 år. Men den ble danna i en tid hvor det ikke ble tenkt at vi kunne mangle kompetanse til offentlig sektor. Vi vil ikke skrote frontfagsmodellen. Det er praktiseringa av den vi vil forandre på.

Hvordan skal dere gjøre det, da?

– Det kunne jo løses med en likelønnspott. At enkelte grupper får mer i en periode. Som nå, man mangler 6000 sykepleiere, og da kunne man jo tenke seg at sykepleierne og helsefagarbeiderne får mer. I år har det vært ekstra provoserende. Norsk industri la en ramme på 1,7 prosent lønnsvekst, og så kommer de sjøl ut med 2,25.

Så, det er juks?

– De har i alle fall ikke forholdt seg til sine egne vurderinger. Dette burde jo være enkelt å regne ut.

LES OGSÅ: Disse klassiske Oslo-murhusene ble pusset opp i 2011. Nå vil kommunen selge dem som ubeboelige

Det er mye menn i frontfaga. Og ingen skal få mer lønnsvekst enn dem. Hvordan blir det likelønn da, liksom?

– Nei, det er en del av problemet. En annen del er hva som egentlig er norsk industri. Vi kan også selge kunnskap, helsetjenester og grønn industri ut av landet.

Hva mener du, Norge skal bli verdens Aleris?

– Ja, det kan gjøres på den måten, men jeg vil jo ikke anbefale det. Poenget er at vi kan eksportere mye mer enn aluminium.

Dere står jo uttafor LO. Da er det kanskje ikke så rart at dere får mindre påvirkning på lønnsutviklinga i Norge?

– Det er ikke akkurat sånn at LO snakker for offentlig sektor eller sykepleierne. Fagforbundet er jo i LO, de ser ikke nødvendigvis ut til å ha veldig mye makt der, likevel. Men vår hovedgrunn til å være utenfor LO er at vi vil være partipolitisk uavhengige.

I kronikken deres ber du Erna fikse dette. Men er det ikke fagbevegelsen som kan fikse dette, samla?

– Det er Erna Solbergs ansvar at vi har kompetanse i helsevesenet. Det er ikke partenes ansvar alene.

Nå, noen faste spørsmål. Hva misliker du mest ved deg sjøl?

– Kanskje en slags ærekjærhet? Jeg misliker å ikke få ting til.

Hvordan arter det seg, da?

– Jeg sliter med å sove fram til jeg har funnet en løsning. Ta frontfaget, for eksempel. Jeg kan ikke fortsette å stange huet i veggen. Jeg må finne en åpning.

LES OGSÅ: Jublet for nytt pensjonsgrep – men pensjonistene kan likevel ende med minus

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg går stadig vekk . I hvert fall før korona. Og jeg skal sikkert gå i et digitalt 8. mars-tog snart. Ellers engasjerer jeg meg i Moria, for eksempel. Og vaksinering globalt, også av lavinntektsland.

Liker du best store og breie eller små og smale demonstrasjoner?

– En stor vil jo alltid være en skikkelig drive. Det blir som på konsert. Det kan være helt fantastisk å se Madonna sammen med 70.000 folk. Men å være på Trygve Skaug, med 30 folk i salen, kan også være noe helt eget. Så det kommer an på.

Såpass. Er det noe du angrer på?

– Ja, vi burde vært enda tydeligere på at Astrazeneca er en god og trygg vaksine.

Er det noe tvil om det, da?

– Nei, men vi gikk ut med at vi ville ha en revurdering av vaksinesituasjonen. Det står vi for. Men det ble oppfatta som at vi mente Astrazeneca-vaksinen ikke var trygg.

Hva var det dere prøvde å si?

– Vi stilte spørsmål om det var riktig at helsepersonell skulle ha Astrazeneca og alle andre skulle ha Pfizer eller Modena. Det skapte masse unødvendig støy. Men nå har vi bare Astrazeneca, og den er god nok i massevis. Alle vaksinene som er godkjent i Norge er knallgode vaksiner.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Statsministeren. Vi trenger tid til både å forklare og diskutere heltid og helgebemanning med hun som bestemmer mest. Pluss at jeg sikkert kunne fått noen tips om ærekjærhet. Jeg kunne sikkert lært en hel del.

LES OGSÅ: Anne Green Nilsen er forhandlingsleder i Fagforbundet

Mer fra Dagsavisen