– Her bestemmer ikke lommeboka hvem som får tilgang til tilbudene

Hvem: Jan Olav Solstad (62).

Hva: Styreleder i Norges Fjellstyresamband (NFS).

Hvorfor: Fjellstyrene fyller 100 år i år.

NFS er en interesseorganisasjon for de 94 fjellstyrene i Norge, som forvalter bruken av statsallmenningene. Hva innebærer det helt konkret?

– Som interesseorganisasjon for fjellstyrene er vår oppgave å utvikle fjellstyrene fra der vi er til dit vi vil. NFS driver veiledning og rådgivning overfor fjellstyrene og er knutepunktet mellom fjellstyrene og mellom fjellstyrene og andre organisasjoner og myndigheter.

Hva kan fjellstyrene tilby folk flest?

– Godt tilrettelagte og rimelige tilbud om jakt, fiske og annet friluftsliv på store områder og i noe av Norges flotteste natur. Statsallmenningene er dessuten en svært viktig ressurs for beiting og setring. Beiterett og seterrett er bruksretter av stor verdi for mange gårdsbruk. Produksjon av mat på utmarksbeite har stor og økende verdi. Mye av den gjenværende setringen i Norge foregår i statsallmenningene. Mange av våre beste råvarer for god mat kommer fra fjellet.

Jan Olav Solstad er selv en flittig bruker av statsallmenningene. I sommer blir det blant annet turer i Rondane for hans del. Foto: Jonas E. Solstad

Hva var bakgrunnen for opprettelsen av fjellstyrene for 100 år siden?

– Statsallmenningene har siden den første nordmann vært et spiskammer for befolkningen. Her har man hentet ressurser i flere tusen år som grunnlag for å leve og bo. Områdene ble fra gammelt av brukt felles og var ikke privatisert som arealene i bygda. Kongen hevdet på 1600-1700-tallet at «alt ingen eier, eier jeg». Han hevdet eierskap til statsallmenningene. Noen av dem solgte han. Befolkningen protesterte da kongen ila avgift på bruk de mente å ha rett til. Etter hvert fikk befolkningen rett til å bruke ressursene i statsallmenningene, mens kongen fikk retten til grunnen. Slik er ordningen også i dag. Staten er grunneier i statsallmenningene, mens befolkningen har omfattende bruksretter som går foran grunneierretten. De typiske bruksrettene omfatter rett til beite, hogst, jakt og fiske. I 1920 var bruken av områdene blitt så omfattende at man mente en moderne lov for regulering av områdene var riktig. Med fjelloven av 1920 kom også de første fjellstyrene som fikk i oppgave å administrere bruken av statsallmenningene og balansere de ulike rettighetene og interessene mot hverandre.

Les også: Flere og flere vil leie av Statskog

Hvilke områder av Norge omfattes av statsallmenningene?

– Mange av de store sammenhengende fjellområdene som Hardangervidda, Jotunheimen, Dovre, Rondane, Forollhogna, og i Snåsa og Lierne, er statsallmenning. Det er også mange større og mindre områder ellers i Sør- og Midt-Norge som er statsallmenning og som forvaltes etter fjelloven.

Hvordan er interessen for å bruke disse områdene?

– Det er stor interesse for bruk av statsallmenningene. Fjellstyrene selger årlig cirka 70.000 fiskekort, 25.000 småviltkort, noen tusen villreinkort og cirka 1.500 fellingstillatelser på elg og annet storvilt.

Blir det enda flere brukere nå i sommer, på grunn av reiserestriksjonene i forbindelse med koronaen?

– Ja, det tror vi. Vi registrerer økt etterspørsel etter fiske, hytter og jakt.

Les også intervju med DNT-sjefen: – Det blir ikke overfylt på norske reisemål i sommer

Dere vil vel selv også bidra til flere besøkende i sommer, i og med skattejakten dere har iverksatt. Hva dreier det seg om?

– I anledning 100-årsjubileet ønsker vi å gi befolkningen en gave og få folk ut. De nesten 100 fjellstyrene i Norge har gjemt hver sin eske i egen statsallmenning. I esken ligger et fiskekort som gjelder i 100 år.

Fiskekort som varer i 100 år, tilsier at de må gå i arv på en eller annen måte. Hvordan har dere tenkt at det skal foregå?

– Det er finneren som vinner fiske i 100 år. Det første menneske som skal bli 150 år skal visstnok nå være født og fiskere lever lenger enn folk flest.

Les også: Frykter rådyr jakt etter at Statskog solgte eiendom for 9,6 millioner

Vil disse fiskekortene være verdt noe om 100 år, med tanke på det pågående tapet av arter og nedbygging av naturområder, samt konsekvensene av klimaendringene?

– Det håper vi jo og vil sterkt appellere til at alle gjør det som kan gjøres for å redusere klimaendringer. Fjellnaturen er sårbar for endret klima. Når det gjelder nedbygging av natur, ser vi også det i statsallmenningene, men kloke personer før oss har gjort et lurt grep og i fjelloven sørget for at statsallmenningene ikke kan selges. Det er et prinsipp som sikrer statsallmenningene som store sammenhengende naturområder. Et prinsipp vi er svært opptatt av å videreføre.

Er noen av disse fiskekortene allerede funnet?

– Ja, det første er nå funnet i Engerdal. Skattejakten kan følges på fjellstyregavene.no. Her vil det også komme hint om hvor det kan være lurt å lete.

Har du noen tips om hvor det er lurt å dra for å sikre seg storfangsten, eller er det fisk i de fleste av elvene og vannene som omfattes av statsallmenningene?

– Det er mange tusen vann og elver i statsallmenningene. Fjellstyrene driver aktiv fiskekultivering og det er fisk i de fleste. Noe av sjarmen med fiske er å finne sitt vann eller sin favorittelv. Jeg har mine, men vil du ha tips er det lurt å kontakte det lokale fjellstyret der du vil fiske. Fjelloppsynet, som er fjellstyrenes ansatte, og fjellstyret kjenner egen statsallmenning som sin egen bukselomme og gir gjerne tips.

Les også: Halve Norge er uten statlig skog: – Svekker garantien for allmenn tilgjengelighet

Skal du selv bruke statsallmenningene i ferien, eller blir det å ta med jobben når du skal ha fri?

– Ja, det skal jeg. Det blir nok turer i flere av våre flotte områder, gjerne med fiskestanga og teltet i sekken. Mesteparten av turene vil nok gå i Rondane. Kort vei inn, i og med at jeg bor på Otta i Sel kommune, og har hytte på Høvringen. 20. august starter reinsjakta og da er høstingsfriluftslivet i full gang for min del.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Diktene til Hans Børli appellerer sterkt til meg. Skildringer av samlivet med naturen og menneskene i den, og ikke minst slitet og solidariteten med de svakeste, er sterk og nær. Skal jeg velge en bok blir det «Skogsus».

Hva gjør deg lykkelig?

– Samværet med familien og ikke minst barnebarna. En tur ut i skogen eller fjellet. Alle årstider, med eller uten børse og med elghunden Birk som følge, er sjelebot.

Hvem var din barndomshelt?

– Onklene mine, Stenert og Odd, som tok meg med på jakt- og fisketurer og sådde kimen til et aktivt friluftsliv. Mor og far for at de alltid var der og lærte meg at det er viktig å stå opp for sine meninger og huske på hvor en kommer fra. Sosialdemokratiet stod sterkt hjemme hos oss, og det har nok formet meg både som menneske og som politiker.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg kan være for utålmodig og at jeg noen ganger er litt for dårlig til å lytte. Ellers trives jeg godt i eget selskap og tror det er en forutsetning for også å trives i andres.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Setter på musikk av Lars Winnerbäck. Nyter en flaske med Lomb, lokalt øl fra Lom.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– En god del. Mot rasisme, urettferdighet, redusering av artsmangfoldet og en distriktspolitikk som sakte, men sikkert kveler distriktskommunene. Den gamle parolen «by og land hand i hand», må børstes støv av og distriktspolitikken i mitt eget parti, Ap, må bli enda mer tydelig og framoverlent. Jeg feirer 1. mai med stolthet og er opptatt av at de som sitter nederst ved bordet skal ha en sterk stemme, både nasjonalt og internasjonalt.

Er det noe du angrer på?

– Sikkert en god del, men lite å dvele ved. Hvis en gjør noe en angrer på tror jeg det er lurt å prøve å lære av det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jonas Gahr Støre. Hvis jeg hadde fått bestemt tema ville jeg ha snakket om Fjellstyrene og at statsallmenningene er fellesskapet sine arealer. Tilgang til det enkle friluftslivet for alle. God folkehelse. At vi tilbyr jakt og fiske til allmennheten til rimelige priser. Her ekskluderes ingen på grunn av pris, og lommeboka bestemmer ikke hvem som får tilgang til tilbudene våre. At dette bør gjenspeiles i mye større grad over statsbudsjettet, enn i dag. Jeg ville ha utfordret Jonas på om ikke dette er god sosialdemokratisk tankegang og om ikke Ap også, i større grad enn i dag, kunne profilert seg på styrking av fjellstyreforvaltningen, i media, i valgkampen og i det nye partiprogrammet som blir vedtatt til våren.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.