Helle Valebrokk: – Ikke rart mange tror alle bloggere er tanketomme tullinger

Hvem: Helle Øder Valebrokk, frilansjournalist og matblogger

Hva: Driver matbloggen Helles Kitchen.

Hvorfor: Er lei medias ensidige fokus på rosabloggere

Hei Helle! Du er jo egentlig journalist, men kaller deg blogger og influencer. Og det tør du å si?

– Vel, påvirker er vel den riktige terminologien for oss som blogger delvis kommersielt.

Skriver du innlegg mot betaling?

– Noen ganger. 8 av 10 innlegg er ubetalte. Når jeg iblant takker ja til et samarbeid er jeg opptatt av å kun jobbe med folk som produserer varer jeg kan stå inne for, og jeg takker nok nei til langt flere tilbud enn jeg takker ja til.

Du publiserte nettopp en langt innlegg på Facebook, der du blant annet skrev at dere bloggere blir sett på som byller på samfunnets rygg. Hard kost?

– Det stemmer. De fleste som kjenner meg vet at det jeg driver med er seriøst, men jeg har også opplevd å bli møtt med forakt av folk som sier de hater bloggere. Å si at du hater bloggere blir litt håpløst syns jeg fordi vi er jo så mange og så forskjellige. Det blir litt som å si at du hater aviser og TV, liksom, bare fordi det finnes noen temaer eller programmer du ikke liker.

Les også: Lege Øyvind Torp vil lære oss selvforsvar mot overvekt: – Du kan bli tjukk av å stresse for mye

Men er det sånn at bloggere får utrolig mye hat?

– Ja. De som kjenner meg vet jo hva jeg driver med, men utenforstående kan fort få inntrykk at vi er useriøse. Når jeg jobber hjemme hører jeg ganske mye på radio, blant annet P13 og et program som heter «Med all respekt», som stadig tar opp tema bloggere. Og det er ikke uvanlig å høre programlederne si sånt som «Jeg HATER bloggere!» Slike utsagn, kombinert med tabloidpressens utspekulerte fokus på klikkhoreriet som foregår mellom bloggere som krangler om kropper og utseende er ikke akkurat med på å gjøre jobben vår lettere.

Vil ikke slutte å kalle seg blogger til tross for at bloggere får mye hat. Foto: privat

På Facebook skrev du at media fokuserer ensidig på bloggere som krangler om «svær ræv og ducklips». Men disse skjønnhets-bloggerne har mye makt og er i ferd med å bli et alvorlig samfunnsproblem. Er ikke det noe som media absolutt bør ta opp?

– Jo, det er viktig at media setter søkelys på alt som bidrar til kroppspress og operasjonshysteri. Men av og til får jeg også følelsen av at media bare trommer sammen noen unge jentebloggere, lar dem krangle mens de selv sitter på sidelinjen med popkorn og scorer klikk selv. Når VG publiserer en liste over bloggernes favorittemojier mange uker på rad ... altså, det blir for dumt! Ikke rart mange tror alle bloggere er tanketomme tullinger.

På Facebook skrev du at du kunne byttet til nettsted og kalt deg redaktør, ikke blogger. Ville det gitt deg en annen status?

– Jeg tror nok det, og har sett at flere seriøse folk gjør det nettopp for å distansere seg fra blogger-imaget. Men samme hva jeg kaller meg ville fortsatt vært en blogger som skriver personlige innlegg, så jeg ser ikke noe poeng i å endre på det. Jeg vil bare at folk forstår at det finnes seriøse bloggere også, flinke folk som øser av sin kunnskap, erfaring og entusiasme rundt temaer som mainstream-media ikke ønsker å gi plass til, uten at de tjener så mye som ei krone på det.

Les også: Slutt på åpenheten for Anja Catrine Venås

Hvordan ser arbeidshverdagen til en matblogger og cocktailentusiast ut? Blir det mye kos?

– Jeg elsker mat og drikke, og er mye på reise. Da kombinerer jeg bloggingen med å jobbe som journalist, og oppsøker naturligvis mange spennende restauranter og cocktailbarer. Hjemme blir det mye matlaging og testing av oppskrifter. Som akkurat nå, så har jeg en bolle med hamburgerbrød-deig til heving ved siden av meg på skrivebordet.

Det blir mange reisedager for matbloggeren, her på fiskerestaurant i Korea. Foto: privat

Hvor ofte skriver du innlegg?

– Jeg går for kvalitet framfor kvantitet, og vil helst ha noe å melde når jeg først skriver. Når jeg har en hel uke hjemme blir det gjerne mye skriving av ting jeg har opplevd slik at jeg kan publisere litt underveis.

Les også: «Naver» ble suksessfull blogger

Men du, du må ha en veldig fornøyd mann og blide venner når det blir så mye spennende mat?

– Ja, mannen er kjempehappy, og naboene også. For det hender vi må dele ut litt av det som blir til overs.

Du har gitt ut flere kokebøker også, og den første på eget forlag – hvorfor valgte du selvpublisering?

– Det var på den tiden man sendte manus til forlag og fikk det refusert tilbake etter åtte måneder. det skjedde nok ganger til at jeg ga opp. Beskjeden jeg fikk var at det ikke var noe marked for kokebøker skrevet av folk som ikke var kokker. Så jeg samlet alle oppskriftene, trykket dem og samlet dem i et hefte med alle refusjonene trykket på omslaget der man vanligvis trykker gode anmeldelser og ga den til venner. Etter hvert ble den så populær at de ville selge den på Tronsmo bokhandel, og det var kun der den var til salgs.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skeier jo ut hele tiden, og må av og til ta meg selv i nakken og spise en gulrot. Når du er 1,60, og matblogger med sans for å legge på deg, kan det rett og slett bli for mye godt av og til.

Om du skulle spise ditt siste måltid?

– Pizza er noe jeg godt kunne spist det hver dag. Men har også fått sans for kinesiske dumplings, der kan jeg få ville cravings, så kanskje hadde jeg valgt det.

Smaker fiskeboller på pinne i Kina. Foto: Erik Valebrokk

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Dyrevelferd. Når det gjelder kjøttproduksjon takker jeg kun ja til å jobbe med produsenter som kan dokumentere god dyrevelferd.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Som introvert og elendig på small-talk er tanken på å måtte tilbringe tid på så liten plass sammen med noen helt fryktelig. Så helst alene med en god flaske vin.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!