Navn i nyhetene

Hekta på hekser

Hun skeier ut med å ta fri på en helt vanlig hverdag.

Aina 
Basso (33)

Forfatter og historiker

Nominert til Brage-prisen som offentliggjøres i dag, for boka «Inn i elden»

I dag blir det kjent hvem som får Brage-prisene, og du er nominert for første gang. Hvordan føles det?

- Det er jo en ære, det må jeg nok si. Jeg er jo ennå ganske fersk som forfatter, selv om jeg har gitt ut noen bøker før. Så jeg ville ikke blitt overrasket om jeg ikke var blitt nominert. Desto kjekkere er det å få være med!

Boka di er noe så sjeldent som 
en ungdomsroman om hekse-
prosessene i Finnmark. Hvordan fant du på å skrive om det?

- Jeg hadde nok hørt om hekseprosessene allerede da jeg selv var ungdom, men da jeg studerte historie på NTNU i Trondheim kom jeg helt tilfeldig over ei bok om temaet på biblioteket. Jeg skrev en semesteroppgave om det, og syntes det var veldig spennende. I tillegg er faren min fra ei bygd utenfor Vardø, ikke langt fra der hekseprosessene foregikk som verst.

Hvilken bok har betydd 
mest for deg?

- Å, det er et veldig, veldig stort spørsmål. Hm... bare ei bok, liksom... Men ei bok jeg leste i overgangen mellom barn og ungdom var «Anne fra Bjørkely», som kom ut tidlig på 1900-tallet. De bøkene tror jeg faktisk sådde en spire meg til å bli forfatter, i tillegg til at den handlet om «gamle dager», noe som var med på å skape historie-
interessen min.

Hvem var din barndomshelt?

- Kanskje det rett og slett var «Anne fra Bjørkely»? Hun hadde liksom noe Pippi-aktig over seg, jeg syntes hun var en rik karakter. Skulle jeg gått til det mer familiære, ville jeg svart storebrødrene mine. De så jeg veldig opp til.

Kanskje det blir en ekstra god tone i familien hvis du svarer det siste?

- Ja, ta dem med, det blir de sikkert glade for!

Hva gjør deg lykkelig?

- Jeg kan ha sånne små, lykkelige øyeblikk. Det trenger ikke være så stort. Kanskje jeg bare våkner ekstra uthvilt, går meg en tur og ser noe fint. Så kan jeg også finne stor glede i det å bli fanget av ei bok, slik at jeg ikke greier å legge den fra meg.

Hva misliker du mest 
med deg selv?

- Jeg har en uheldig evne til å bli stressa over ting, lett for å bli bekymret. Det er så slitsomt. Det prøver jeg å kjempe imot.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da tar jeg fri på en helt vanlig hverdag. Jeg er en person som jobber mye, men på en slik dag er det ikke lov til å gjøre noen ting av plikt 
- ikke engang vaske opp.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- Det er mange ting jeg kunne tenkt meg å gå i demonstrasjonstog for, men jeg er likevel dårlig til å gå i dem.

Er det noe du angrer på?

- At jeg ikke søkte et av disse forfatterstudiene da jeg var i studiefasen, og ble kjent med andre forfatterspirer. Det angrer jeg litt på. Jeg var i et miljø der det ikke var noen andre som skrev, og hadde ingen å rådføre meg med.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Heisen på jobben min stanser hele tida, så det er egentlig bare flaks at jeg ikke har stått fast ennå. Men hvis jeg først gjorde det, så ville jeg nok blitt ganske redd. Da ville jeg helst hatt kjæresten min der. Da hadde det nok gått bra.

hanne.mauno@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen