Navn i nyhetene

Hårete kjerringprat

Carina Carlsen (33) har tidligere latt seg presse til å barbere vekk kroppshåret. Det gidder hun ikke mer. Men hvorfor må kroppshår være et feministisk opprør?

Bilde 1 av 2

Hvem: Carina Carlsen (33)

Hva: Rådgiver på Likestillingssenteret. Kroppspositivist. Driver instagramkontoen @fetmenfattet.

Hadde tenkt meg på stranda, men så kom jeg på at jeg måtte shave legger, lår, armhuler og bikinilinja først. Eller, måtte jeg egentlig det?

– Ja, hvorfor måtte du det? Nå er jo jeg en sånn sinnafeminist som velger å ikke barbere meg, men jeg kjenner også på presset. Jeg føler ikke at jeg har et valg, og det er trist at det må være et opprør. At kroppshår blir et feministisk stunt. Hvem har egentlig laga disse reglene?

Jeg hørte at det var Gillette som startet markedsføringen mot kvinner fordi de solgte for lite barberhøvler til menn.

– Ja, fy faen, hvorfor har vi akseptert det?

Da jeg var 12–13 år opplevde jeg for første gang at en gutt kommenterte hårene på lårene mine, jeg hadde på shorts i gymtimen. Hva med deg?

– Jeg husker at jeg var 10 år gammel, og kom for sent på skolen. Da hadde noen fortalt alle at jeg hadde hår på tissen og under armene. Sånn startet vel et ganske anstrengt forhold til kroppshår. Også jeg ble erta fordi jeg hadde bart.

Det ble jeg også. Jeg begynte å nappe den vekk veldig tidlig.

– Mamma kjøpte en løsbart til meg som jeg gikk med på skolen. Da ble det ikke mer snakk om den barten.

Les også:  På kjøttmarkedet var jeg innvollene

Oi, det var utrolig modig!

– Ja, tror aldri jeg hadde tort å gjøre det nå. Men mamma var, og er, en foregangskvinne, et fantastisk forbilde og en skikkelig feminist, selv om hun ikke vil kalle seg det. Hun, og pappa, tok den samtalen med meg om kroppshår. Jeg har mye da, jeg har en hårsykdom, sånn som skjeggete damer på sirkus hadde i gamle dager.

###

Carina har barbert armhårene i alle år. For første gang har hun latt dem gro.  Foto: Kenneth Grosvold

I fjor så jeg en kvinne med hårete legger. Det er såpass sjeldent at man legger merke til det.

– Ja, kvinner som seksuelle vesen skal være hårløse.

Det er litt rart. Menn tente vel på kvinner før i tida også, med masse kroppshår?

– Ikke sant. Nå skal vi ikke ta hele pornodebatten her, og jeg må understreke at jeg ikke hater menn, men intimbarbering er jo for å please det mannlige blikket.

Ja, ingen vokser vel frivillig underlivet for sin egen del.

– Noen gjør sikkert det, men det kommer jo fra et sted. Det er et skjønnhetsregime som kvinner er underlagt menn. Gutter, og jenter for den del, ser ikke annet enn glattbarberte kropper. Da er det ikke rart at de tror det er sånn det skal være. Herregud, så mange menn, voksne som unge, som har sagt de ikke vil ligge hvis jeg er hårete. Og jeg har gitt etter. No more!

Les også: Fyllekjøring på Finn

Men du, jeg så på Instagram at du faktisk vurderte å barbere armene dine her om dagen?

– Ja, jeg har drevet med det i mange år og latt kompleksene vinne. Men så valgte jeg denne sommeren å la være. «Teach as you preach», som det heter. Men jeg merker jo at folk ser på meg.

Du får blikk?

– Ja. En kollega på Likestillingssenteret sa hun skulle ønske hun også kunne stå imot presset, og det fikk meg til å tenke at dette er jo faktisk en uskreven regel du ikke kan velge selv uten å få et stempel. Jeg har én annen kollega da, som ikke barberer seg.

Å, er det Ane Hedvig? Hun har jeg intervjuet i denne spalten om å ta tilbake ordet fitte.

– Nei, hun har begynt i FRI, men noe av det viktigste hun lærte meg med kunstprosjektet sitt @fittefabrikken, er at fitter er veldig ulike og at de er like fine, uavhengig av om de er hårete eller ei. Det er vel i grunnen det prosjektet som inspirerte meg til å ta makten over kroppshårene mine.

Les også: Et dikt om bystyremøtet i Oslo den tiende juni 2020

Så kult. Hvem var din barndomshelt?

– Ronja Røverdatter. Hun ligna mest på meg.

Er det noe du angrer på?

– Det var ikke så lurt med de spiseforstyrrelsene, men samtidig ville jeg ikke vært 16 år gamle meg foruten, det har jo ført meg dit jeg er i dag, og til den jobben jeg har.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Kald Pepsi Max og en bok på verandaen. Faen, så kjedelig jeg er. Jeg er jo burleskartist også, men det er en jobb.

Hva ville du gått i demonstrasjonstog for eller imot?

– Jeg går for det meste, og arrangerer de gjerne selv. Mot skjønnhetsindustrien. For inkludering.

Hva med et lite tog mot kroppshårtyranniet?

– Ja, så kan vi knekke barberhøvlene. Det kan bli heftig!

Haha.

– Jeg er seriøs altså. Det må en endring til. Da hjelper det ikke at gamle kjerringer som oss sier at kroppshår er fint. Kanskje hvis Sophie Elise sier det? Men vi kan starte. Det blir som med spørsmålet om hvordan man spiser en hval? Jo, bit for bit.

Mer fra Dagsavisen