Torkil Damhaug. FOTO: SCANPIX

Har kriminelt lange fester

Forfatter Torkil Damhaug (53) er tildelt Rivertonprisen for 2011s beste norske krim med «Ildmannen», av i alt 40 norske krimromaner.

Det er mange som skriver krim nå, journalister, forskere, politifolk, leger. Hvorfor gjør du det?

- Jeg er ikke så opptatt av forskjellen på krim og annen skjønnlitteratur. Jeg har skrevet begge deler. Det har samme utgangspunkt, å skrive om relasjoner mellom mennesker. Krim gir muligheten til å se nærmere på hva som skjer i veldig kritiske situasjoner, og skrive dette inn i et spenningsplot som skal være fengende. Jeg tenker på meg selv som forfatter, ikke krimforfatter som sådan.

Men du har skrevet fjorårets beste krim?

- Ja, det sier da denne juryen. Det får jeg bare ta til etterretning.

Var du en ivrig Cluedo-spiller som gutt?

- Hehe. Nei, men det har vi begynt med her nå. Det er et spennende spill.

Hvilken krim skal du lese i påsken?

- Det spørs om jeg ikke skal lese andre ting. Nyere norsk litteratur av Linn Ullmann og Marit Eikemo. Kanskje Peter Temples krim «Sannhet».

Norsk og skandinavisk krim i bok- og TV-form er veldig i vinden ute i verden nå. Ville du gjerne sett en TV-serie av «Ildmannen»?

- Det er faktisk noen som jobber med å få til en TV-versjon av min forrige bok «Døden ved vann». Tanken er å presentere noe for de store TV-kanalene. Jeg har ikke noe mot filmatiseringer av noen av mine bøker.

«Ildmannen» foregår på Romerike, er det lett å finne inspirasjon der? Romerike er ikke akkurat «The Wire»- eller Agatha Christie-land?

- Hehe. Historier finner du inspirasjon til overalt. Dette er i utgangspunktet et sted du ikke forbinder med krim og spenning, men det gir muligheter til å legge noe uvanlig dit. Det gir flere muligheter enn begrensninger. Det er takknemlig å finne noen landskap utenfor byen, bykrimmen, selv om Lillestrøm jo må kalles en by.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Av det siste jeg har lest, Jonathan Franzens «Frihet». Som tenåring leste jeg mye Edgar Allan Poe.

Hva gjør deg lykkelig?

- Daglige ting, være sammen med familie og venner, gå i skauen med bikkja.

Hva misliker du mest med deg selv?

- Det tror jeg at jeg får ta opp med terapeuten min før jeg går ut i avisen med det.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Det er å ta en heldøgnsfest med gode venner. Det er ikke lenge siden jeg hadde en fest som varte til seks-sju på morgenen. Nylig skrev Aftenposten at jeg var kriminelt streit. Journalisten som skrev det, var ikke på den festen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

- Det er faktisk ganske mange ting, som jeg opplever som urettferdig. Jeg har gått i mange tog, for å si det sånn.

Er det noe du angrer på?

- Veldig mye. Det vil si, jeg har gjort mye som skulle vært gjort annerledes, men å angre er nytteløst. Man må heller prøve å gjøre ting annerledes.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Davy Wathne i TV 2-sporten. Han tror jeg ville fått tiden til å gå fort. Da kunne vi snakket fotball, og gamle Bergenshistorier.

reidar.spigseth@dagsavisen.no