Han er Judas, Jesus og Gud: – De kan fremstå som ganske fundamentale i hver sin leir

Skuespiller Frank Kjosås (38) tror faderen, sønnen og svikeren har flere likheter enn forskjeller. Og mener Gud kunne tatt en ekstra runde med korrektur før han sendte de ti bud til menneskeheten.

Hvem: Frank Kjosås (38)

Hva: Skuespiller

Hvorfor: Kjært barn har mange navn. I Kjosås tilfelle – faderen, sønnen og svikeren. Kjosås er for tiden aktuell med teaterstykket «An Act of God» som spilles på Chat Noir.

Du har spilt mormoner, Judas og Jesus. Nå står Gud for tur i «An Act of God». Det virker som om du tar for deg det kristne hierarkiet trinn for trinn?

– Hehe, ja. Bare for å bli ferdig med det, på en måte. Det handler mer om å sette et endelig punktum hva gjelder religiøse karakterer. Da kan det være greit å avslutte med skaperen.

En sterk avslutning. Så dette blir siste gang du spiller en religiøs karakter?

– Nei, mest sannsynlig ikke. Men det sender et slags signal om at man ikke kommer høyere i det religiøse hierarkiet enn ved å spille skaperen.

Under forestillingen skal du svare på spørsmål fra salen, som Gud. Hvordan tror du det blir?

– Veldig interessant! Jeg må jo da ta på meg å svare som karakteren Gud som tar bolig i meg.

Så dette blir ganske på sparket?

– Ja. Og hvis det kommer vanskelige spørsmål, kan jeg som Gud velge å ikke svare.

Tror du det kan komme negative reaksjoner når du svarer på vegne av Gud?

– Det blir opp til øyet som ser og ørene som hører. Men det er åpenbart komedie, og jeg tar ikke på meg noen som helst form for religiøst ansvar.

Har du funnet svaret på hva Gud egentlig mente med de ti bud?

– Haha! Ja, han har vel skjønt at det gikk litt fort i svingene og at han burde tatt en gjennomgang til før han sendte dem ned til menneskeheten.

Han kunne lest gjennom en ekstra gang?  

– Ja, en ekstra korrekturlesing.

Hvordan går du frem for å tre inn i rollen som Gud?

– Her ligger litt av premisset. Gud tar på en måte bolig i meg, så jeg skal bli et slags medium. Men måten jeg jobber på er den samme som til enhver rolle. Jeg må lære meg teksten, finne ut hvilken temperatur Gud har i sine argumenter, finne ut hvilke argumenter som føles riktig for Gud, og finne en holdning til menneskeheten og til verden. Så den er jeg litt på jakt etter nå i disse juletider.

Hva vil du si er forskjellene mellom Judas, Jesus og Gud?

– Oi. Eh, jeg synes karakterene er mer like enn man skulle tro. Fordi de har et veldig potent og sterkt budskap som gir utslag i litt forskjellige retninger. Gud har en skapelse og en slags allvitenhet som han påberoper seg. Jesus påstår han er Guds sønn og sitter på en slags allvitenhet også, og Judas sitter mer på frykten for det ukjente og hva som kommer til å skje når han ser at Jesus er på vei til å bli radikal. Men forskjellen tror jeg ligger mest i tvilen som Judas hadde, som Jesus ikke alltid hadde, og Gud virkelig ikke har.

Så de er mer like enn forskjellige?

– Ja, egentlig. For de kan fremstå som ganske fundamentale i hver sin leir.

Forestillingen hadde først premiere på Broadway i 2015. Hvorfor ville dere videreføre den til norske scener?

– Fordi den har en aktualitet i seg knyttet til at veldig mange i den verden påberoper seg et slags, «dette ville Gud ha gjort», «dette er gjort i Guds navn», så setter vi en liten humoristisk tvist som gjør det mer dagsaktuelt. Da kan man tørre å være litt slagkraftig med tanke på å arrestere publikum på en, «ikke kom her og tro at du vet noe selv om du har lest en av de religiøse bøkene i verden» - det kan være en annen tolkning. Men det kommer også an på spørsmålene publikum stiller.

Hva er ditt forhold til religion?

– Jeg har et veldig sterkt forhold, ved at jeg har spilt så mange religiøse karakterer. Men jeg har ingen religion. Men jeg er veldig religiøs med tanke på at jeg blir overveldet over hvor stort universet er. Jeg merker at menneskesinnet ikke er laget for å forstå alt.

Etter over tre hundre forestillinger med «The Book of Mormon» hadde det kanskje vært forståelig om du ville begi deg ut på noe annet enn religionssatire.

– Ja, men denne formen for religionssatire er egentlig ganske ukjent farvann. Fordi det er en monolog som likner mer på stand-up enn teaterstykke. Det en form jeg ikke har vært innom før, som det er interessant å utforske. Og det er interessant å se hvor mange som eventuelt føler seg provosert, og om det kan være med på å skape diskusjon mellom både de som tror og de som ikke tror. Det klarte vi med «Book of Mormon». Og det tror jeg vi skal klare her og.

Hvilken rolle mener du religionssatire spiller i samfunnet vårt i dag?

– Oi! Jeg føler det er veldig tilstede. Særlig når du ser hvilken vridning verden tar til høyre hist og pist. Og at det er mange religiøse grupper som får en sterk stilling, noe som er veldig tydelig med Evangelical i USA. Det er viktig å sette fingeren på det og ikke bare gjøre narr av det. Men heller diskutere på en intellektuell måte med glimt i øyet så man ikke gjør narr av dem, men heller lager rom for diskusjon. 

Hva er dine planer for nyttårsaften?

– Pugge tekst, rett og slett. Vi har premiere 17. januar. Det er femti sider med tekst og noe sang, så det er fint å kunne stå og slippe å tvile på stoffet på jobb 2. januar. 

Over til de faste spørsmålene i denne spalten. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Tror det er Halvbroren, fordi det var så stort arbeid. Vi brukte utrolig mye tid og leste den mange ganger før innspillingen av TV-serien.

Hvor mange ganger har du lest den?

– I hvert fall fem eller seks ganger. Så brukte jeg den som oppslagsverk etter det. Både før, etter og i løpet av innspillingen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Verden. Den gjør meg også ulykkelig. Så den er tvetydig. Å lage mat gjør meg også lykkelig.  

Hvem var din barndomshelt?

– Supermann.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Per Petterson, forfatteren. Fordi han har skrevet noen av de beste bøkene jeg vet om.