– Godt å være litt teit

Vibecke Østby har vært med på å samle inn mange hundre millioner som leder av TV-aksjonen i flere år.

Vibecke Østby (53)

Leder for TV-aksjonen.

Over 220 millioner kroner fra det norske folk til Care. Hva tenker du om givergleden?

– Det er fantastisk. Jeg er så imponert og glad for at folk har tatt til seg dette og skjønt budskapet. Disse pengene er med på å hjelpe 400.000 kvinner i ni land, Niger, Mali, Den demokratiske republikken Kongo, Burundi, Rwanda, Myanmar, Afghanistan, Jordan og Palestina.

Du har vært med på å lede TV-aksjonen i flere år. Hva er det som driver deg?

– Det vi kan få til sammen er selve drivkraften. Men også urettferdigheten og skjevfordelingen. Her i Norge har vi det godt. Vi har så mye, mens det er helt andre behov rundt om i verden. Det er enestående og rørende at vi klarer å samle inn så mye penger til en viktig sak hvert år. Alle de lavterskelaktivitetene som skjer der folk bor. Jeg føler ikke at dette er noe folk bidrar til for å lette på egen samvittighet. Dette er en vinn-vinn-situasjon for alle. TV-aksjonene gjør noe med oss som nasjon, hvor vi står skulder ved skulder, lokalt som nasjonalt. Årets tema har vært spesielt for meg, siden jeg alltid har vært opptatt av kvinners mangel på muligheter i mange land.

I år er det Care som får nytte av pengene. Hva konkret skal pengene brukes til?

– Overskriften til aksjonen er «Nå er det hennes tur». Gjennom låne- og sparegrupper med 25 kvinner i hver gruppe, hjelper vi dem i starten. De bestemmer selv hvor mye de skal spare, og de blir selv enige om hvor ofte de skal spare, og reglene rundt dette. Care gir dem opplæring i demokratiske prinsipper. Fra denne sparekassen kan de igjen søke om lån, for å starte noe eget. Som å kjøpe frø til tomater som de kan dyrke, og selge på torget. Til en vaskemaskin eller en symaskin, eller kanskje for å åpne en restaurant. Mulighetene er mange. Gjennom opplæringsprogrammer får de støtte av Care i ett år.

Har du selv vært og sett nytteverdien av innsamlingsaksjonene?

– Ja, har vært heldig å besøke program som organisasjonen har. Noe som har vært utrolig inspirerende. Jeg var i Amman i Jordan, hvor jeg var blant syriske flyktninger og fattige jordanere. Det som imponerer meg er hvilken effekt pengene har. I Norge er vi «bortskjemte», og går det galt med oss er det økonomisk og sosial hjelp å få. Der nede har de ingenting.

Hvor mye av pengene går direkte til formålet?

– Av det som jeg er ansvarlig for, brukes mellom 14–16 prosent til innsamlingsaksjonen. Resten går til de aksjonens formål. Innsamlingskontrollen som vi er medlem hos har bestemt at inntil 35 prosent kan brukes administrativt. Så vi er kostnadseffektive. Prosjektet skal foregå over fem år, og i løpet av de årene kan organisasjonen bruke maks fem prosent av pengene til prosjektet på administrasjon. Det koster å kvalitetssikre at pengene blir brukt slik de er tenkt.

Og neste år, når pengene går til WWF, er du fortsatt leder?

– Ja, jeg er spurt, og har takket ja til å bli med også neste år. Hvert eneste år er det en god sak å samle inn penger til. Og jeg går ikke lei. Hvert år er det ny organisasjon og nytt tema, hvor vi kan bygge videre på de erfaringene vi har. Dette er gøy å jobbe med.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser mye forskjellige bøker. Både faglitteratur, krim, og skjønnlitteratur. Nå i oktober har det gått mye i lettere lesestoff. Men boken «Norsk nok» av Tina Shagufta Munir Kornmo gjorde inntrykk. Den handler litt om det jeg selv jobber med. Hun forteller om opplevelsen av å komme fra en annen kultur, og det å bli tatt imot i Norge.

Hva gjør deg lykkelig?

– Samme som sist jeg var i denne spalten. Jeg er lykkelig når vi kan skape ting sammen. Og når folk bidrar og er uselviske i et stort prosjekt. Og selvfølgelig når jeg er sammen med familien min.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg var veldig opptatt av å leke cowboy og indianer da jeg var barn. Jeg drømte om å være «Månestråle», men hadde dessverre lyst hår.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg blir fort ivrig. Noe som både positivt og negativt. Jeg har ofte litt mer energi enn de rundt meg.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg synes det er hyggelig å være sammen med venner i godt lag. Jeg har godt humør, og av og til er det godt å kunne være litt teit, og ikke alltid være den med full kontroll og si de riktige tingene.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg har vært med på en demonstrasjon. Det var da jeg jobbet i Amnesty og måtte stå utenfor den russiske ambassade og rope «Fri Pussy Riot». Jeg er mer opptatt av å løfte fram det jeg er for, enn å skrike for det jeg er imot.

Er det noe du angrer på?

– Nja, angrer litt på at jeg ikke tok mer utdannelse, og tok et friår for å reise rundt i verden.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Gro Harlem Brundtland. Jeg traff henne på sendingen søndag. Hun er en dame med humor, og har opplevd mye. Både nedturer og oppturer. Hun har kjempet for den gode saken i mange år, og har fått til mange ting.