Genette Våge om «Mesternes mester»: – Jeg har fått venner for livet

Genette Våge (23) er tidenes yngste «Mesternes mester»-deltaker. Det ble ekstra klart for henne da de andre deltakerne snakket om OL i 1994.

Hvem: Genette Våge (23)

Hva: Toppidrettsutøver i motocross

Hvorfor: Hun er tidenes yngste deltaker i NRK-programmet «Mesternes mester», som hadde premiere 1. januar 

Hei! Du er tidenes yngste deltaker i NRK-programmet «Mesternes mester». Har du fått noen tilbakemeldinger?

– Ja, jeg har fått veldig mye respons, faktisk. Jeg har jo aldri vært med på noe sånt før, så jeg var veldig spent på om jeg kom til å få gode eller negative tilbakemeldinger, men jeg har fått så mange fine meldinger. Folk tar seg virkelig tid til å skrive og flere har kalt meg et forbilde. Det har vært helt fantastisk, og jeg blir så glad. 

Du fikk din første sykkel da du var fem år, og har kjørt motocross siden 2003. Hvordan skjønte du at du ville satse?

– Det ble til at ballen bare rullet. I begynnelsen er det jo bare gøy, og i Norge får du ikke konkurrere før du er 13 uansett. Men da jeg kom i den alderen, fant jeg ut at jeg ville prøve å hevde meg ordentlig. Da var den eneste muligheten med guttene. Det var da jeg klarte å kvalifisere meg til EM med guttene at vi begynte å se mulighetene og reiste blant annet til USA, hvor det store mesterskapet er. 

Hvordan var det å måtte stille mot gutta fordi det var for få jenter i motorcrossmiljøet?

– Jeg husker ikke helt om jeg var den eneste jenta eller en av få, men jeg husker ingen andre jentenavn som var store og kjørte med guttene. Jeg har kjørt og konkurrert med guttene siden jeg var liten og helt opp til jeg ga meg, nesten. De er mer fryktløse enn jentene, som gjør det ekstra motiverende å konkurrere med dem. De bryr seg ikke om meg eller om de kjører meg ut av svingen, de vil bare først fram. Men det skal sies at guttene har tatt meg godt imot, og motorcrossmiljøet her i Norge er veldig fint. 

Les også: Koronatiltakene: Frykter kroken på døra for hver femte Oslo-bedrift

I 2011 møtte du de beste norske gutta i NM og endte på tredjeplass som den eneste jenta på pallen i en gutteklasse noensinne. Da var du bare 13 år, hvordan var det å stå på pallen?

– Jeg var ikke så vant med noe annet på den tiden. Jeg hadde konkurrert med de samme gutta tidligere, og var ikke stor nok til å forstå at det var, og fortsatt er, historisk den dag i dag. Jeg setter nok mer pris på det i dag enn jeg gjorde da. Som idrettsutøver klarer du ikke alltid å suge på karamellene eller forstå hva du har oppnådd, du tenker bare på det neste du vil få til. Det er litt synd, flere idrettsutøvere bør nok bli flinkere til å glede seg over seierne sine. 

Deltakerne i «Mesternes mester» sesong 12. Foto: Pressebilde NRK. 

Du er jo en god del yngre enn de andre deltakerne i «Mesternes mester», hvordan merket du det?

– I noen situasjoner merket jeg veldig godt at jeg var yngst, som da de snakket om OL i 1994. Jeg har jo hørt om det, men jeg har ikke et forhold til det på samme måte som de andre deltagerne, for jeg var jo ikke født en gang. Jeg var litt nervøs for å delta. Jeg er ikke så kjent, så å være der med mange av mine forbilder og idrettshelter var helt uvirkelig. Jeg ble tatt skikkelig godt imot. Vi er så glade for at vi har vært en så fin gruppe som har kommet så godt overens, jeg vet at det ikke har vært sånn i alle sesongene. Vi holder kontakten og det er gøy å kunne si at jeg har fått venner for livet gjennom programmet. 

Allerede i andre episode forteller du om bruddet i håndleddet som gjorde at du ikke kunne fortsette å konkurrere. Hvordan var det å åpne seg om dette på TV? 

– Det er spesielt å dele noe av det tristeste som har skjedd i min idrettskarriere til hele Norge. Samtidig tenker jeg at unge utøvere har godt av å høre at det ikke alltid er solskinnshistorier, og at jeg fortsatt klarer meg til tross for min historie. Det finnes et annet liv enn toppidrett. 

Les også: Skyggeøkonomien

Jeg har lest at ditt største idol også er med i denne sesongen, men artikkelen er bak betalingsmur. Vil du røpe hvem det er?

– Haha! Det var jo Aksel Lund Svindal. Han driver med en ganske ekstrem idrett, og har også vært skadet. Han var på den tiden litt inni min situasjon, følte jeg. Vi hadde også samme mentaltrener på Olympiatoppen. Når han klarte å komme tilbake, så ble det også et mål for meg. Det er litt skummelt å møte heltene sine i virkeligheten, i frykt for at de ikke skal stå til forventningene. Men det må jeg bare si, snakk om god fyr! Jeg forstår skikkelig godt hvorfor Aksel er så godt likt, for han tar veldig godt vare på andre. Det er rart og litt uvirkelig, men han har blitt en veldig god venn av meg. 

Hva var det mest utfordrende, og hva var det fineste?

– Det fineste var egentlig det jeg lærte om samhold. Jeg har vært veldig mye alene i min idrett. Motocross er en individuell sport, og du hjelper ikke konkurrentene dine på samme måte som for eksempel langrennsløpere. Å gjøre hverandre gode var skikkelig fint. Det mest utfordrende var kanskje å ha et TV-team rundt meg fra jeg sto opp til jeg la meg. 

Vi går over til de faste spørsmålene. Hva gjør du når du skeier ut?

– Da ser jeg på serier. Det gjør jeg aldri, så hvis jeg har tid til det så er det unikt. Jeg ser mest på drama-serier, og gjerne noe som er basert på virkeligheten. 

Les også: Hedvig Montgomery synes det er skummelt å se hvor selvopptatte pandemien har gjort oss (+)

Er det noe du angrer på?

– Jeg angrer faktisk litt på at jeg ikke tok den første operasjonen jeg ble tilbudt i Qatar, der skaden skjedde. Da kunne utfallet kanskje vært annerledes, men det vet jeg jo ikke. 

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Etter å ha vært på «Mesternes mester» så er det kanskje Øystein Pettersen, eller Herman Flesvig! Jeg ville valgt noen som får meg til å le. Øystein er en av de morsomste menneskene jeg har møtt.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er to ting: å kunne være med familie, for det kunne jeg ikke da jeg reiste rundt og konkurrerte. Det andre er å ha orden på livet og tingene mine: Ha ting i system, mappestrukturer for alt på pc-en min, og generelt ha kontroll på alt. Jeg har litt, eller veldig, OCD. 

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen