Går ut mot «mannemenn»

Jakob Semb Aasmundsen (24) tok med seg feministen, antirasisten og antihomofoben i tursekken da han ble med på 71 grader nord. Hva folk synes om det, gjenstår å se.

Hvem: Jakob Semb Aasmundsen (24)

Hva: Si ;D-ansvarlig i Aftenposten.

Hvorfor: Med som deltaker i 71 grader nord, som hadde premiere tirsdag.

Jakob, grattis, du er Reality-deltaker!

– Haha, realitystjerne satser jeg på! Ja, hvem skulle tro jeg endte opp der. Jeg føler meg som en gammel sjel når jeg ser tilbake på livet mitt, jeg har gjort så mye forskjellig. Da jeg ble servert muligheten, tenkte jeg bare «selvfølgelig».

Les også: – Det burde vært fagfolk rundt meg på den tida. Jeg hadde det ikke bra reint psykisk

«Mannemennene sirkelonanerer på vei opp til Nordkapp». Bra sitat! Kan du utdype?

– Vel, jeg har jo på en måte tatt med meg feminist-Jakob på tur. Det er en kjent greie at hvite, maskuline menn, velger hverandre, og rotter seg litt sammen. Jeg ville fokusere på at det også skjer på TV. Det får ikke skje på min vakt!

Hva gjør man for å forhindre sånt?

– Jeg er ikke redd for å si ifra hvis noe går imot mine verdier. Feministen, antirasisten, og antihomofoben er på vakt.

Hva synes du om de andre deltakerne?

– Jeg synes casten i år var veldig fin, for den er mangfoldig. Jeg var livredd for at jeg skulle være med på et program med bare hvite mennesker. Så jeg er glad de har tenkt på det. Men jeg er den eneste skeive som er med, da.

Årets deltagere av 71 grader nord. Foto: Matti Bernitz

Hva med blant de andre gutta da, skiller du deg ut der?

– Ja, jeg er jo synlig feminin i kjønnsuttrykket mitt, der skiller jeg meg ut. Det er en fordom at maskulinitet er lik naturvant og tøff. Man tenker liksom at jeg ikke hører hjemme i de forholdene. Jeg vil vise at man kan være like tøff selv om man uttrykker kjønnet sitt annerledes.

Les også: «Politisk korrekte drittkjerringer og hvite menn som pusher femti. Hvordan havna vi der?»

Det virker som du har tatt med deg en del politiske agendaer på TV?

– Jeg vil ikke kalle det en politisk agenda, for det jeg representerer er mer menneskerettighetsspørsmål. Hvis man ikke kan stå for det jeg står for, hører man ikke hjemme i dagens samfunn. Jeg vil at verdiene mine skal skinne gjennom på alle plattformene mine. Hvis ikke hadde jeg vært veldig lite stolt av meg selv.

Noen kaller jo dette «woke», altså overdrevent politisk korrekt?

– Ja, det er litt spennende at du nevner. Det er et par ting som skjer i serien hvor akkurat dette skjellsordet «woke» blir brukt mot meg, og den debatten om identitetspolitikk blir dratt inn. Men den ser jeg jo. Jeg kommer til å få Kjetil Rolness på nakken, for å si det sånn.

Hva reagerer folk på?

– Når jeg for eksempel snakker om dette med representasjon. At det er bra at vi ikke bare er hvite deltakere. Det utsagnet er litt fremmed for noen, de tenker vel at jeg konstruerer et problem. Det blir spennende å se hvordan de klipper meg på TV. Det kan jo hende jeg blir et ufrivillig offer for det «woke»-stempelet.

Hvem er du på tur, da?

– Jeg har veldig dårlig kondis. Det er andre der som er mye mer lidenskapelig opptatt av å presse seg fysisk, og det legger man nok merke til. Jeg ser helt fra meg ut, for jeg blir så sliten. Men klagete er jeg nok ikke, da.

Du jobber jo i Aftenposten med debatt for ungdom. Hva sier kollegaene til at du er med på TV?

– Ja, nei, til nå har jeg fått masse støtte. De få gangene vi er på kontoret sier de fleste «skal du være med, det blir så gøy!». Men jeg tror ikke jeg får applaus fra Trine Eilertsen på morgenmøte, da.

Les også: «Metoo har forvandlet synet på oss kvinner til å være noen skruller som ikke vet hva vi gjør»

Jeg spør fordi jeg har litt slips-inntrykk av Aftenposten. Da jeg jobba der under studiene følte jeg at jeg skilte meg litt ut i buksedress og musefletter.

– Haha, ja. Jeg er en fargerik karakter, og bruker meg selv mye i det jeg gjør utenom den jobben. Det visste de jo da de ansatte meg. Jeg kler meg som en 80 år gammel mann, da, så akkurat det føler jeg ikke så mye på. Men herlighet, spark ned dørene da, man trenger journalister som tør å være.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg har aldri hatt noen forbilder, egentlig, jeg er litt imot det, jeg. Du ser jo åssen det går med dagens unge som har alt mulig ræl som forbilder.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det er det verste spørsmålet deres!

Ha ha. Hva med Tom Stiansen?

– Nei, han er så klein! Vi hadde ikke hatt noen god samtale. Og han drikker ikke, så det hadde det i alle fall blitt en katastrofe.