Berit Lindeman. FOTO: HELSINGFORSKOMITEEN

Frykter for aktivistene

Etter Eurovision Song Contest forstår folk hva hun snakker om når hun snakker om problemene i Aserbajdsjan.

BERIT LINDEMAN (47)

Informasjonsleder og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité

Har uttalt seg om menneskerettighets­situasjonen i Aserbajdsjan

 

Menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan er blitt grundig belyst i forbindelse med Eurovision Song Contest. Hva har kommet ut av det sett fra deres ståsted?

- Det at folk nå vet mer om Aserbajdsjan. Jeg har jobbet med landet i mange år. For første gang kan jeg snakke med mange om Aserbajdsjan og ikke bare få et spørsmålstegn tilbake. Men når det gjelder menneskerettighetene er ingenting endret. Jeg håper at oppmerksomheten fører til mer fra dem som har myndighet til å påvirke, nemlig Norge og EU. Men lokalt for aktivistene er jeg redd det blir verre.

Ja, hva frykter du skjer med dem nå som rampelyset har slukket?

- Myndighetene har gjennomført arrestasjoner mot aktivister gjennom hele Grand Prix-perioden, til og med med internasjonale journalister til stede. Vi frykter at noen av de mest aktive har irritert myndighetene kraftig og er redd for at de blir arrestert. Aktivister risikerer å bli dømt for ting som ikke er relatert til deres aktivisme, for eksempel for vold og narkotikabesittelse - anklager som er funnet på.

Er det likevel verdt det?

- Vi som sitter her, må være forsiktige med å si det, for vi ofrer ingenting. Men de som er der, sier det er verdt det. Men vi vet om mange som er utrolig slitne, som har kastet kortene og reist ut av landet, de orker ikke mer. De ser at det ikke bare går ut over dem selv, men også familien. Barn mister skoleplass, voksne mister jobben.

Et eksempel på overgrep fikk vi da et NRK-team ble trakassert og truet på flyplassen. Norge har bedt om et møte med aserbajdsjanske myndigheter. Hvordan bør Norge reagere på hendelsen?

- Vi vet at det er blitt tatt opp diplomatisk som en klage. Et minimum er at Aserbajdsjan bør beklage overfor NRK, Norge og den det har skjedd mot. Men hele erfaringen bør få NRK til å ta saken opp i EBU (European Broadcasting Union, red.anm.).

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Mange, men siden vi snakker om Aserbajdsjan: «Ali og Nino», skrevet av Kurban Said. Det er en roman om Aserbajdsjan før det ble en sovjetstat, som viser et enormt mangfold av aserbajdsjansk, georgisk, armensk og iransk kultur. En skattkiste av en bok.

Hva gjør deg lykkelig?

- De små tingene, å være sammen med gode venner og familie. Jeg feiret konfirmasjon i helgen av min yngste sønn. Det var en lykkelig dag.

Hva misliker du mest med deg selv?

- At jeg kan begynne på for mange ting på en gang. Det er vanskelig å avslutte alt på en ok måte.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da skrur jeg av mobilen og lar være å lese e-post. Stillhet er gull når man jobber i informasjonsverdenen. Men når det nå har vært mye oppmerksomhet rundt noe jeg brenner så sterkt for, gir det meg mye glede.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

- Jeg er jo profesjonell aktivist, så jeg har gått i mange tog. I norsk sammenheng ville jeg demonstrert for asylsøkeres rettigheter.

Er det noe du angrer på?

- Nei, men jeg skulle nok øvd mer på russisk grammatikk, selv om jeg snakker ganske bra russisk.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Jens Stoltenberg. Da skulle jeg ha snakket om asylsøkeres rettigheter, men også vår utenrikspolitikk, der menneskerettigheter er blitt nedprioritert.

asne.gullikstad@dagsavisen.no