Frykter drapsroboter

Hvem: Torgeir Waterhouse (47)

Hva: Fagdirektør i interesseorganisasjonen IKT Norge.

Hvorfor: Har kommentert cyberangrepet mot Hydro.

Hva skjer egentlig i Hydro nå?

– De har blitt rammet av det vi kaller et løsepengevirus. Det låser ned systemet på en maskin eller selve dataene og gjør det utilgjengelig for eieren. I Hydros tilfelle betyr det at datasystemene ikke fungerer. Logikken er at de som står bak ber om løsepenger for å åpne opp datasystemene igjen, men det er mange eksempler på at angriperne egentlig ønsker noe annet.

Hva gjør Hydro nå?

– Det første de gjør er å passe på at de klarer å begrense angrepet. Maskinene som er angrepet er blitt satt i karantene, og er frakoblet resten av nettet slik at viruset ikke sprer seg. De er i gang med å rekonstruere systemene sine fra backup, som mest sannsynlig vil redde situasjonen. Mange bedrifter, offentlige etater og privatpersoner er ikke i den situasjonen der de har gjort god backup, men slumser ofte med dette.

Hvor vanlig er denne typen angrep?

– Det er mye vanligere enn man får inntrykk av gjennom mediene. Mange av angrepene hører vi aldri noe om. Enten fordi de som er angrepet ikke vet det, eller at angrepet er så pinlige at man ikke vil gå ut med det. Mange selskaper er redde for at store angrep kan påvirke aksjekursen eller tilliten til selskapet i markedet.

Hvem kan stå bak denne typen angrep?

– Det kan være myndigheter som står bak, enten offisielt eller uoffisielt gjennom løst tilknyttede organisasjoner. Det kan være kriminelle organisasjoner som ønsker å tjene penger på det, eller det kan være noen med andre motiver som ønsker å skade et selskap av en eller annen grunn. Det er utelukkende spekulasjon, men et av motivene bak angrepet mot Hydro kan jo være en slags hevn eller en markering på grunn av miljøproblematikk i Brasil. Du har også den varianten der noen gjør dette som hærverk eller for å tøffe seg, men det angrepet vi ser på Hydro nå er så omfattende at det mest sannsynlig er en større aktør.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Enten en biografi om Martin Luther King som heter «Bearing the Cross» eller «Det angår også deg» om Herman Sachnowitz.

Hvem var din barndomshelt?

– Det spørs hvor lenge du definerer barndommen. De første jeg husker som gjorde inntrykk på meg var Martin Luther King, Mahatma Gandhi og Rosa Parks. Jeg er usikker på hvem som kom først.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg blir så fanget av hverdagslivet og jobben at jeg ikke hopper på de store kampene, selv om jeg kanskje kunne bidratt. Jeg blir i stedet sittende og tenke at «dette burde noen gjøre noe med».

Hva gjør du når du skeier ut?

– Ser på et eller annet som fanger meg gjennom hele natta. Eller bruker tåpelig mye penger på en øl som er veldig mye dyrere enn en annen øl, uten at jeg klarer å smake store forskjellen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Mye. Vi har nettopp arrangert et møte om killer robots, altså bruk av kunstig intelligens i våpensystemer. Nå kunne jeg gjerne gått i demonstrasjonstog mot det.

Er du på linje med Elon Musk og Stephen Hawking som nærmest mener det vil ødelegge sivilisasjonen?

– Jeg er bekymret, men ikke på den måten. Jeg er vel så bekymret for at Elon Musk hauses opp som den eneste med et svar på det spørsmålet. Det kan skape frykt og panikk som er et vel så stort problem som systemene i seg selv. Vi er veldig langt unna et Skynet-scenario. Vi bør ha en edruelig tilnærming til det. Ekstremt dyktige folk har klart å få til et forbud mot landminer og klasebomber, og da klarer vi å lande en løsning på dette også.

Er det noe du angrer på?

– Det er vanvittig mye jeg skulle ønske jeg gjorde annerledes. Jeg angrer på at jeg ikke brukte lengre tid på å følge opp alt det frivillige arbeidet jeg dreiv med som student. Jeg skulle holdt på med det i noen år til før jeg ble fanget av arbeidslivet.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Donald Trump. Jeg skulle sørget for at heisen sto fast så forbanna lenge at de måtte funnet en annen løsning på hvem som skulle styrt USA.