Fredsfilosofen

Du har ditt virke ved Institutt for fredsforskning. Tror du at du vil ha en annen innfallsvinkel til hvem du mener bør få Nobels fredspris enn de som sitter i komiteen i dag?

- Det vet jeg ikke ennå. Skal bli spennende å se på nært hold hvordan komiteen arbeider og hvilket bidrag jeg kan gi. Det kan være at jeg med min identitet som filosof og som freds- og konfliktforsker vil være med på å gi perspektiver og stille noen spørsmål som kan bidra i debatten. Jeg har stor respekt for dem som sitter i komiteen i dag. De er mennesker med bakgrunner som garantert gjør at de kan stille mange gode spørsmål allerede.

Hva legger du i fredsbegrepet?

- Ikke så lett å definere entydig. Én definisjon er fravær av voldelig konflikt. Men det er verdt å legge til at en faktisk opplevelse av fred handler om mer: å ha trygghet, å ha en viss forutsigbarhet i livet, å ha institusjoner som kan sikre fred og å ha rettigheter som kan brukes til å oppleve noe positivt. Man har altså en snevrere og en mer utvidet betydning av både personlig fred og fred i samfunnet. Dette er jo med på å gjøre det spennende å sitte i Nobelkomiteen.

En spennende fornyelse av komiteen, sa Høyres parlamentariske leder Trond Helleland om nominasjonen av deg. Ser du på denne nominasjonen som et ønske om en dreining av nominasjonen til personer med en sterkere faglig bakgrunn?

- Takker Helleland for det han sa. Så overlater jeg den tolkningen til andre. Men det har vært mange faglig tunge medlemmer også tidligere, både politikere som gjennom sitt virke har tilegnet seg mye kunnskap, og også dyktige forskere.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Mange av Bibelens bøker har nok vært aller viktigst. Innen filosofi er det Sokrates’ forsvarstale av Platon.

Hva gjør deg lykkelig?

- Tid med familien. Dager uten møter. Det er deilig, det. Og å høre på Beach Boys og Beatles. Jeg er glad i 60-tallsmusikk, og det er noe med magien rundt de to.

Hvem var din barndomshelt?

- Jeg er jo donaldist, men det er litt rart å si at Donald Duck var en helt. Jeg hadde noen cowboyhelter ... Men virkelig helt … Jo, Superlangbein. Han er storartet. Litt sånn sliter i hverdagen og så slår han til og gjør noe for menneskene. Da jeg kom litt opp i tenårene fikk jeg noen politiske helter, som Winston Churchill, Konrad Adenauer og Eleanor Roosevelt.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da er det smågodt, potetgull og cola. Men jeg prøver å holde det i sjakk.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for/mot?

- For barns rettigheter og mot all utnyttelse av barn.

Er det noe du angrer på?

- Ja, stadig vekk. Synes jeg kommer til kort. Skulle vært flinkere til å følge opp andre mennesker. Men hvis man angrer, blir man gjerne sittende fast. Da er det bedre å forsøke å lære og komme videre. Jeg har jo nylig gitt ut en bok med andakter, og der har jeg skrevet mye om nåde og tilgivelse. Får prøve å leve etter det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Alltid hyggelig med min kone. Og kanskje min medforfatter i andaktsboken, Asbjørn Bjornes. Det var så fint å skrive sammen så vi trenger et nytt prosjekt. Og Geir Lundestad, som jo slutter som sekretær i Nobelkomiteen. En herlig mann det er mye å lære av. Han er klok og morsom.