Bookingsjef for Øyafestivalen, Claes Olsen. Her fra en tidligere utgave av festivalen i Middelalderparken. FOTO: FREDRIK BJERKNES

Førstereis til Tøyen

Claes 
Olsen (42) er bookingsjef for Øyafestivalen, som avholdes på Tøyen for første gang.

Øyafestivalen skal for første gang arrangeres på Tøyen. Har du måttet tenke annerledes når du booket artister til årets festival enn du gjorde i Middelalderparken?

- Både og. Det er ingen drastiske endringer, men vi har måttet tenke litt ekstra på hvem vi skal plassere på hvilke scener. Det blir annerledes enn et sted man kjenner veldig godt. Men profilen er den samme som før.

Dere har mye større plass nå enn før. Kommer dere til å utvide?

- Det er ikke umulig. Vi starter i år med en forsiktig økning på 500 flere solgte ukepass. Så må vi evaluere når festivalen er over, og se. Vi ønsker ikke å vokse så mye at vi 
må gå på kompromiss med oss selv. Nå føler vi oss heldige med at vi kan eksperimentere og gjøre kule ting vi ikke kunne gjort på en større festival. Til oss kommer artister som 
er vant med å spille for 100.000 
mennesker, og gjør konsert for 12.000. Det gir en annen intimitet, og det synes vi er kult. Vi ønsker ikke bli så store at vi må ha de aller største artistene for å selge nok billetter. De er det heller ikke så mange av.

Hvem er du mest fornøyd 
med å ha booka i år?

- Haha, det spørsmålet får jeg av alle, og jeg klarer aldri å bestemme meg. Helheten i headlinerrekka er bra, miksen med Todd Terje og Queens of the Stoneage og Röyksopp & Robyn med flere. Min personlige favoritt er kanskje Neutral Milk Hotel.

Det er kanskje blitt lettere 
å få artistene hit enn det var?

- Ja, det er uten tvil lettere nå enn det var for ti år siden. At for eksempel Outkast velger å komme hit som en av de kanskje tretti konsertene de gjør, er viktig for oss.

Hvilken bok har 
betydd mest for deg?

- Jeg begynte først å lese for rundt femten år siden, leste lite i barndommen. Nå er jeg Kindle-avhengig. Favorittboka mi er kanskje Patti Smiths «Just Kids», mye fordi jeg er veldig glad i New York. Mange av musikkstedene i boka har hatt mye å si for meg. Egentlig leser jeg ikke så mange musikkbøker, men jeg må også få nevne «How Not to Run a Club» av Peter Hook, bassisten fra New Order. Den handler om klubben Hacienda, som også har vært viktig for meg og hvorfor jeg endte opp med å jobbe med musikk.

Hva gjør deg lykkelig?

- I festivalsammenheng er det å produsere konserter publikum gir bra respons på. Men ellers kan det være andre, helt vanlige ting, som å være sammen med familien eller å dykke.

Hvem var din barndomshelt?

- Det var nok Kenny Dalglish.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg er utålmodig etter å få ting gjort.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Etter festivalen kan det nok bli litt utagerende festing. Det blir ikke noe underveis, da er det jobb.

Hva er du villig til å gå 
i demonstrasjonstog mot?

- Jeg bruker nok andre måter å engasjere meg på enn å gå i tog, men en sak jeg støtter er at Oslo kommune burde være flaue av den elendige svømmehall-dekninga her. Dessuten støtter jeg veldig Leger uten grenser sine kampanjer for alle de glemte katastrofene rundt omkring i verden.

Er det noe du angrer på?

- Nei, jeg er egentlig ikke en person som ser tilbake.

Hvem ville du helst 
stått fast i heisen med?

- Kona mi.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no