Nora 
Sveaass. FOTO: PRIVAT

Forebygger tortur

Nora 
Sveaass (64) er psykolog ved Universitetet i Oslo og er nyvalgt medlem i FNs underkomité for forebygging av tortur. Initiativtaker til utvikling av en ny håndbok om hjelp til kvinner som har vært utsatt for voldtekt i krig og konflikt. Lanseres i morgen.

Du har arbeidet med torturofre og flyktninger siden slutten av 70-tallet - og vært medlem av FNs torturkomité i perioden 2005-2013. Hva gjør FNs underkomité for å kunne forebygge tortur?

- Sammen med 24 eksperter fra forskjellige deler av verden skal vi undersøke forholdene for frihetsberøvede personer i fengsler, politiarrester, lukkede asylmottak, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner i alle de 72 statene som er part i tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon. Norge ratifiserte tilleggsprotokollen 27. juni 2013.

Hvorfor var Norge så sent ute?

- Det har jeg også lurt på.

Hvilke land står øverst på listen over dem som får besøk av komiteen?

- De avgjørelsene tas etter drøftinger i komiteen. Komiteen rekker sjelden å besøke mer enn tre-fire land i året. Jeg er oppvokst i Latin-Amerika og har engasjert meg i solidaritetsarbeid og menneskerettsspørsmål der. I Norge har jeg jobbet med torturerte flyktninger og asylsøkere og har forsket på rettsoppgjør i Argentina, Peru og Chile. I tillegg til besøkene er det viktigste FNs forebyggende komité gjør, å holde kontakt med de nasjonale forebyggende organer, eller mekanismer som de kalles. Det internasjonale forbudet mot tortur kan ikke fravikes og har ingen unntak. Dette er en konsekvens av de store skadevirkninger tortur har - både på den som utsettes for tortur, for deres familie og for andre pårørende.

Hvordan defineres tortur?

- En handling er tortur når den med hensikt utsetter et menneske for sterk fysisk eller psykisk smerte eller lidelse, utføres av en offentlig tjenestemann eller av noen som opptrer på vegne av en myndighetsperson. Eller når tortur utøves for å framskaffe opplysninger eller tilståelser, eller for å straffe, skremme, true eller tvinge til underkastelse.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- Å, guri meg. Jorge Amados «Gabriela» og «Mirakelteltet» har vært viktige bøker. De handler om kjærlighet og rasekonflikter i Brasil.

Hva gjør deg lykkelig?

- En sørlandsholme med familien. Gjerne Risholmen.

Hvem var din barndomshelt?

- Min bestefar og den amerikanske skuespilleren, Rita Hayworth. Jeg traff henne på en seilbåt utenfor Rio i Brasil da jeg var 12 år gammel. Jeg svømte ut til båten hun var gjest på, fikk autograf og svømte tilbake til min egen båt med en meget våt autograf.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg er litt for utålmodig og tror jeg rekker over mer enn jeg gjør.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da sitter mannen min og jeg oppe til sent på natt og ser gamle filmer.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- Mot tortur og for menneskerettigheter. Det har jeg gjort i alle år.

Er det noe du angrer på?

- Jeg tror jeg har lært mye av feilene jeg har gjort.

Hvem ville du helst ha stått fast 
i heisen med?

- Malcolm Evans, leder av den nye FN-komiteen jeg begynner i 1. februar. Han er professor på universitetet i Bristol i England, er morsom, kunnskapsrik - og alltid veldig travel. Jeg må stå samme sted hvis jeg skal få den tida jeg trenger til å snakke med ham, da er det helt greit å stå i heisen. Men jeg er litt klaustrofobisk også, så det må ikke være for lenge.

nina.johnsrud@dagsavisen.no