Feirer hele året til ende

Hvordan jubilerer dere videre etter utgivelsen av samlingen «To me alt» denne uka?

- Vi er i ferd med å avslutte sommer­turneen vår, og så drar vi ut igjen i oktober for å markere jubileet. I Oslo blir det konserter på Dizzie Showteater. Vi har spilt i Oslo i 20 år, men aldri for et sittende publikum. Etterpå kommer vi til å trekke oss litt tilbake igjen. Det kan være bra for publikum og oss at vi bruker tid på å lage nye låter. For ikke å få følelsen av gjentakelse.

Dere var ikke sikre på å få lage ei plate til etter debuten i 1993?

- Nei, det var vi ikke. Vi lo godt da platedirektøren sa at vi skulle selge 15.000. Vi håpet å klare 3.000, da hadde vi dekket utgiftene. Vi følte aldri at vi «slo igjennom». Dette har gått gradvis. Det gikk noen år før folk oppdaget hvem det var som spilte «Tir na noir». Vi fikk utvikle oss uten for mye oppstuss.

Kunne du drømme om en sånn suksess?

- Jeg hadde ikke våget å drømme om det som skjer med oss nå. Å selge 200.000 av ei plate, det håper jeg ingen drømmer om.

Og nå er den forrige plata blitt strømmet fire millioner ganger på Wimp og Spotify?

- Ja, det er bare den ene sangen, «Liten Fuggel». Men alt dette er jo bare tall. Jeg tenker at vi har opplevd så utrolig mye. Fra å spille for tomme saler til å turnere med Kringkastingsorkesteret og 100 mann i følget.

Har du en forklaring på fenomenet?

- Gode sanger, kanskje? Da vi startet var det en kombinasjon av lyrikken til Kolbein Falkeid, med vår dialekt og instrumentering. Den gangen var det noe nytt. Det klaffet med ei tid der folk var opptatt av norskspråklig musikk.

Det meldes om gode tall for plate­bransjen igjen. Det er vel Vamp alene som står for det meste av denne utviklingen?

- Nei, men det er fint å merke 
positivitet igjen. Det har vært mye sutring om hva man skal gjøre. Nå ser vi at det er håp, det er fantastisk morsomt å stå oppi det med begge bena.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg kan ikke si det sikkert, men «Fluenes Herre» gjorde et voldsomt inntrykk da jeg leste den som gutt.

Hva gjør deg lykkelig?

- Når vi steller til fest med stor­familie og gode venner. Det å se at barna har det bra er en stor lykke!

Hvem var din barndoms helt?

- Gordon Banks, keeper for 
Leicester, Stoke og England. Han var en tiger i mål og jeg var opptatt av fotball.

Hva misliker du mest med deg selv?

- At jeg er veldig distré på enkelte områder. Jeg bruker altfor mye tid på å lete etter lommebok, briller, nøkler og sånt.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Drikker for mye vin og røyker.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- Det er en del år siden jeg gikk i demonstrasjonstog sist, men vi stiller opp til støttekonserter for viktige saker med ujevne mellomrom.

Er det noe du angrer på?

- Ja, det er det. Både ting jeg har gjort og sagt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Kjæresten min, Ragnhild.

geir.rakvaag@dagsavisen.no