Ketil Magnussen. FOTO: ARNE OVE BERGO

En sta fyr

Ketil Magnussen (49) er sjef for filmfestivalen «Human Rights, Human Wrongs» som pågår nå.

Hva er Human rights, human wrongs?

- Vi er en dokumentarfilmfestival som ønsker å engasjere folk inn i menneskerettighetsspørsmål. Dokumentarfilm er i dag blitt et helt nødvendig informasjonsmedium og veldig viktig for undersøkende journalistikk. Filmene benytter et bredere spekter av midler til sin formidling som gjør at de ofte trekker mer inn, og de er også ofte tydelige på sitt perspektiv og argumenterer for dette. Det gjør at man som tilskuer blir trukket inn i filmen og utfordret til selv å skape seg en mening. Dette gjør igjen at man føler seg litt mer som deltakende i verden, fordi man da er del av debatten. Vår festival er en kombinasjon av film, debatter og samtaler. Målet for festivalene er å skape en møteplass hvor aktivister kan møte hverandre, politikere, presse og et bredt publikum.

Er politikk og menneskerettigheter mer i vinden nå enn på en stund?

- Sånn uten å ha empirisk grunnlag for det vil jeg si det, ja. Man kan jo få inntrykk av at vi faktisk lever i en politisk tid. Vi får jo veldig mye mer informasjon nå enn før også, og vi følger mer med. Med alle folkebevegelsene, Den arabiske våren og vinteren, Occupy Wall Street, India og Thailand kan man få inntrykk av at de uformelle protestene er store.

Hva må man få med 
seg under denne uka?

- Det er jo veldig vanskelig å velge ut noen filmer, for jeg mener jo at vi har et kjempesterkt program. «Return To Homs» må være et must å få med seg. En film fra innsiden av krigen i Syria. Her møter vi gutta i gata som går fra fredelige demonstrasjoner til å bli beskutt, og føler seg tvunget til å gripe til våpen og lage en milits. Vi har også «Everyday Rebellion», om aktivisme.

Hvilken bok har 
betydd mest for deg?

- Det er kanskje en klisjé, men Dostojevskijs «Brødrene Karamasov». Jeg leste den da jeg var en god del yngre og ble veldig grepet av kompleksiteten i hele den boka og hvordan den beveget seg inn i alle områder, fra vilt raseri til religion og filosofi. Og hvordan man kunne se verden i veldig forskjellige perspektiver i Dostojevskijs galleri.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å være engasjert. Det kan være både på det personlige nivå og på det mer politiske plan.

Hvem var din barndomshelt?

- Jeg kan si Morgan Kane. Selv om det ikke holder i voksen alder.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg kan være fryktelig sta. Til tider så går det ut over situasjoner og litt ut over dem som må forholde seg til meg.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Jeg liker godt å gå ut og spise middag med gode venner eller familie. Eller ta en øl på min lokale pub.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Det kan være ganske mye. Akkurat i våre tider; en sunnere økonomisk politikk i Europa. Jeg er skremt over den utviklingen vi ser i enkelte land. Europa er jo et fellesskap vi er en del av, og vi bør søke et samfunn hvor mennesker har mulighet til et anstendig liv.

Er det noe du angrer på?

- Massevis.

Hvem ville du helst 
stått fast i heisen med?

- Uff, det har jeg ikke tid til. Akkurat nå, under festivalen, ville det vært ekstremt frustrerende å stå fast i heisen.

espen.rusdal@dagsavisen.no