En hverdagsfeminist

Moteredaktør og DJ Charlotte 
Thorstvedt (27) har skrevet bok om 
feminisme.

Når begynte du å kalle deg feminist?

- Jeg husker det var noen som stilte meg spørsmålet om jeg var feminist da jeg var 19 eller 20 år, og da sa jeg nei. Jeg visste ikke helt. Men så sa den personen: «Men tror du ikke på like­stilling?» Og da tenkte jeg at det faktisk er dét som er definisjonen på feminisme. Etter det begynte jeg å svare annerledes. I forbindelse med boka har jeg stilt det samme spørsmålet til mange rundt meg. Mange har samme reaksjon som jeg hadde første gangen. Ordet framkaller en slags nervøsitet, virker det som.

Hvorfor tror du det er sånn at enkelte kvier seg for å kalle seg feminist?

- Folk har en tendens til å assosiere det med noe hissig og aggressivt. Jeg har også inntrykk av at mange kvinner ikke vil kalle seg feminister fordi de ikke vil bli sett på som sytete. Men jeg ser på feminisme som positivt. Det betyr bare at man ønsker at kjønn ikke skal være avgjørende for hvilke muligheter man skal ha.

Du forteller i boka om en erfaring du har gjort som DJ da det var snakk om at du skulle spille på London-klubben Ministry of Sound, og de ville spille på din og de andre kvinnelige DJ-enes seksualitet. Er dette betegnende for hvordan situasjonen er i klubbmiljøet?

- Jeg tror det er noe som flere kvinnelige DJ-er kan oppleve, men jeg må presisere at de mannlige DJ-ene jeg kjenner er veldig støttende. Som jeg skriver om i boka, er det flere kvinnelige DJ-er som tar kunstnernavn som ikke røper hvilket kjønn de har. Det kan komme av at det er fordommer rundt hvilke tekniske ferdigheter kvinnelige DJ-er har.

I boka skriver du også om kvinnelige artister som spiller på seksualitet. 
Mener du det er galt å gjøre det?

- Jeg prøver på ingen måte å påstå at kvinner som underholder skal kle seg i burka eller kjeledress. Det skal så klart være rom for å uttrykke seg. Men jeg tror det kan være gunstig å være bevisst på når det er kommersielle krefter med i bildet, og ikke forveksle det med et genuint uttrykk for kvinne­lig seksualitet. Synspunktene mine handler ikke om at jeg skal ta avstand fra modellyrket, som gårsdagens saftige overskrifter i Dagbladet vil ha det til. Det handler om å vite hva man driver med, å være bevisst på maktstrukturer, hvordan man framstilles og i hvilken kontekst, og kommersielle agendaer slik at man ikke føler seg som et offer innenfor de rammene.

Var det klart for deg med én gang at det var dette du ville skrive om?

- Jeg hadde lyst til å skrive om noe som jeg har personlig erfaring med. I tillegg har jeg skrevet en oppgave om feministiske perspektiver på stripping da jeg gikk på Universitetet i Oslo, og jeg ville prøve å se om jeg kunne bruke noen av de samme teoriene. Til slutt ble hele målet med boka å vise hvordan jeg synes kunnskap om feminisme kan være nyttig i hverdagen. Det handler ikke bare om de store, alvorlige sakene. For min del har bevisstgjøringen gitt meg en større følelse av kontroll når jeg blir utsatt for ubehagelige situasjoner.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- «Steppenwolf» av Herman Hesse. Det er en fantastisk gripende for­telling som utforsker fremmedgjøring fra 
samfunnet. Jeg er veldig tiltrukket av den tematikken.

Hva gjør deg lykkelig?

- Musikk.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da unner jeg meg en ferie. Snart skal jeg til Maldivene på yogatur.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Morrissey. Han er en av grunnene til at jeg sluttet å spise kjøtt for sju år siden. Og nå i det siste har jeg begynt å lære transcendental meditasjon, så 
kanskje Maharishi? Om han fortsatt hadde vært i live.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no