Nyheter

En flyktnings glade feiring

- 17. mai betyr enormt mye for meg som er politisk flyktning fra Iran.

Mazyar Keshvari (31)

Bystyrerepresentant for Fremskrittspartiet

Leder av 17. mai-
komitéen i Oslo

Hvordan ser du på det å lede 17. mai-komiteen i Oslo?

- Det synes jeg er veldig hyggelig. Samtidig er jeg veldig ydmyk overfor oppgaven jeg har fått. Det er stort for meg å lede komiteen og å få være med på å utforme feiringen av nasjonaldagen i hovedstaden vår.

Vi står foran første 17. mai etter 22. juli-terroren. Vil det prege markeringen på noen måte?

- Det blir en tradisjonsrik, god og verdig feiring med de innslagene vi kjenner fra alle år. Alle i 17. mai-komiteen har et sterkt ønske om at terroren ikke skal prege dagen. Men den ligger der som et bakteppe. Det som er litt annerledes i år, er at vi ønsker å feire noen av dem som gjorde en ekstra innsats i forbindelse med terroren, og de blir invitert til 17. mai-lunsjen. Ut over det går dagen som den pleier med barnetog, festkonsert og bekransninger.

Hvordan skal du selv feire 
nasjonaldagen vår?

- Det starter veldig tidlig med bekransninger. Så er det 17. mai-frokost på rådhuset før jeg haster videre til festningsplassen hvor jeg skal være nummer én i barnetoget. Etter at jeg er ferdig med det blir det lunsj og så festkonsert og mer til. Det blir en veldig begivenhetsrik dag.

Hva synes du om 17. mai-
tradisjonen?

- 17. mai er en av de beste dagene i året. Dagen betyr enormt mye for meg som er politisk flyktning fra Iran. Jeg rømte fra et av verdens verste terrorregimer. Det å få lov til å feire nasjonaldagen og grunnleggende rettigheter slik som ytringsfriheten, er stort og flott. Jeg liker også måten vi feirer på med barn og korps og glede. Dette er en av de aller beste dagene i året for meg.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- «De som beveger verden» av Ayn Rand, fordi jeg er liberalist, og det er en av bøkene som var åpningen til den ideologiske verden for meg.

Hva gjør deg lykkelig?

- Jeg er lykkelig når jeg er sammen med familie og venner en sommerkveld, og vi koser oss.

Hvem var din barndomshelt?

- Jeg kommer ikke på noen i farten, men som barn likte jeg Supermann og også andre fiktive helter veldig godt.

Hva misliker du mest med deg selv?

- Det er at jeg kan bli overengasjert og litt for ivrig. Det blir rett og slett for mye, og jeg bruker enormt mye tid på disse tingene.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da tar jeg en ordentlig god fest med venner og bekjente.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- Ganske mye tror jeg, i hvert fall for menneskerettigheter i mitt opprinnelsesland Iran. Men demonstrasjonstog er kanskje ikke den mest effektive måten å forandre verden på. Det er vel heller gjennom politiske beslutninger.

Er det noe du angrer på?

- Ja, he he he, men det har jeg ikke lyst til å fortelle deg om, he he he.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Akkurat nå er det min bestefar på 86 år. Det er lenge siden jeg hadde en ordentlig prat med ham.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen