En boblende person

Gratulerer med Nobelprisen i medisin. Hva betyr dette for dere og NTNU?

- Tusen takk. Prisen betyr vanvittig mye. Det som er så fint, er at vi har fått så massiv støtte. Vi har et supergodt team som vi deler prisen med. Alle har stått på veldig for oss.

Du boblet over av glede da det ble offentliggjort at dere vant. Ble det mye bobler?

- Jeg er en boblende person, og boblene kom fram da det ble kjent at vi fikk prisen. Men akkurat nå er det litt lite bobler i meg. Andre typer bobler ble det lite av, så jeg har ikke hatt hangover.

Dere er blitt enda mer attraktive i internasjonale forskermiljøer nå. Blir dere på NTNU?

- I mange, mange år er vi nesten blitt tigget om vi kan flytte til USA. Jeg er veldig glad i dyr, og ved universitetet i Berkeley var det en som tilbød meg en labradorvalp om jeg tok jobben. Vi blir på NTNU, det er ingen grunn til å forlate paradis.

Hvordan kan dere nå utvikle denne forskningen videre?

- Målet er ikke å få dekorasjoner og priser. Målet er å forstå enda mer. Vi har tre artikler inne for vurdering i «Nature», og vi har planer for ti år framover, minst.

Har du Nobel-antrekket klart?

- Jeg er sunnmøring, så det blir gjenbruk. Jeg kjøpte meg en kjole hos Agate i Trondheim som jeg brukte da vi fikk Jahre-prisen i 2011. Den er jeg veldig glad i, og den skal jeg ha på under gallaen i Stockholm.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- Jeg er veldig glad i bøker. Men det som gir meg en god følelse er å lese dikt av Halldis Moren Vesaas. Hun bruker språket mitt, nynorsk, som jeg er så utrolig glad i. Hun er varm og rett på sak på samme tid.

Hva gjør deg lykkelig?

- Det er masse. Jeg er en person som konstant bobler. At ungene har det bra, betyr vanvittig mye for meg. Og når jeg forstår ting. Det er Eureka-momenter for meg.

Hvem var din barndomshelt?

- Broren min, Leifmar, som er ti år eldre, var fantastisk. Etter hvert fikk jeg mange andre helter, som pappa Leif. Jeg var veldig opptatt av medisin og forskning, og dem som kunne reise til Afrika og både utforske og samtidig skape medisiner og hjelpe andre, var helter for meg.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Det kommer litt brått på. Av og til kan jeg ta litt mye plass. Jeg gjør det ikke for å ta plassen fra andre, men jeg er en boblende person og får mye oppmerksomhet. Jeg liker det, men noen ganger kan det bli litt mye. Og så er jeg rotete på tid. Jeg finner på så mye hele tida, som forsinker meg. Jeg kan finne på å komme for sent til prisutdelingen. Men heldigvis har jeg en familie som maser på meg.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- Jeg har deltatt i markeringer, som mot Gazakrigen. Først og fremst for å vise at vi må hjelpe dem som bor der. Og gi en røst til dem som ikke har en røst.

Er det noe du angrer på?

- Sikkert mye. Men jeg er flink til å fortelle meg selv at det gjorde jeg da jeg var ung. Men det er viktig å ta lærdom av dumhetene og unngå å gjøre feilene en gang til.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Dalai Lama. Han er ekstremt flink til å bruke meditasjon, og da kunne jeg fått en fantastisk heistur hvor jeg kunne lært enda mer. Hadde vi stått fast lenge, og jeg ble sliten og stresset, kunne han roet meg ned.

tom.vestreng@dagsavisen.no