Ekstremsport på scenen

Artist Liza Vassilieva synger «I am Gay» i finalen i Melodi Grand Prix lørdag. Selv er hun heterofil.

Hvem: Liza Vassilieva (30).

Hva: Artist og rådgiver i Barentssekretariatet.

Hvorfor: Synger låten «I am Gay» i Melodi Grand Prix-finalen lørdag.

 

God ettermiddag i Trondheim. Hvordan er det med finalenervene?

– De nervene har vært der et par uker, jevnt spredt utover hele døgnet. Det som er bra, er at når jeg er på scenen går det bedre enn fryktet. Jeg har fått gjennomført opptredenene så mange ganger fra scenen nå, at jeg føler den sitter.

Er det noe du frykter kan gå galt?

– Jeg både danser og synger samtidig, så er kanskje litt nervøs for å ikke treffe på alle tonene. Jeg har ikke gjort så mye av dette før, og det er en form for ekstremsport.

Du vant den nordnorske finalen sist helg med en låt med homofilt budskap. Hva handler sangen om?

– Det er en Pridelåt, som jeg har skrevet sammen med Audun Agnar Guldbrandsen, Stian Nyhammer Olsen og Myrtoula Røe, og den ble til rett etter Prideuken i fjor sommer. Låten handler om å finne styrke i sin egen annerledeshet. Den handler altså ikke nødvendigvis bare om å være homofil, men henvender seg til alle grupper som føler seg mindre akseptert av samfunnet. På denne måten formidler låten et universelt, positivt budskap som flere kan relatere seg til.

Låten handler ikke om deg?

– Nei, ikke direkte om meg, men den har aspekter som jeg likevel kan relatere til: vær stolt av den du er selv om du ikke passer helt inn. Jeg kommer for eksempel fra en annen kulturell bakgrunn, noe som kanskje gjør meg litt annerledes. Eller det at jeg har hobbyer som andre folk rundt meg ikke forstår seg på. Jeg har fått noen negative reaksjoner på at jeg som heterofil kan synge en låt om homofile. Men stort sett har tilbakemeldingene vært positive. Jeg har også fått tilbakemeldinger fra flere rundt om i Europa, som føler at låten handler om dem og som mener at det er viktig å ha en slik låt akkurat nå. Sånne tilbakemeldinger er mye verdt for meg. Det er ikke en politisk låt, men en glad låt som skal virke samlende.

Er det bedre å ha vunnet en delfinale, enn å være en av de forhåndskvalifiserte sangene?

– Jeg tenker ikke sånn. Nå er vi i finalen, og alle stiller med blanke ark. For meg er det stas å få lov til å stå på scene som de kjente artistene. Det får gå som det går i finalen, og uansett får man en fantastisk opplevelse og masse erfaring.

Du er født i Russland, og jobber nå som rådgiver i Barentssekretariatet. Hvordan endte du opp som artist?

– Jeg har holdt på med musikk hele livet. Det har vært min «passion» hele livet. Jeg har alltid hatt en drøm om å bli artist, og har skrevet låter siden tenårene. Etter videregående flyttet jeg til Trondheim for å studere Europastudier. Der kom jeg også i kontakt med det lokale låtskrivermiljøet. Gjennom dette miljøet har jeg fått mye kunnskap om musikkbransjen og utviklet meg som låtskriver. Planen har hele tida vært å bli artist. Jeg har gitt ut litt musikk, men det har vært vanskelig å finne sin egen stil, skrive «de rette» låtene og faktisk tørre å satse på det. Etter studiene flyttet jeg tilbake til Kirkenes, og har nå en fulltidsjobb som gjør at jeg ikke har like mye tid til å jobbe med musikk. Men jeg bruker gjerne fritiden og feriedagene på å jobbe med musikk. Hjemme i Kirkenes synger jeg i et lokalt funk-coverband som heter «Downbeat» og jeg reiser ofte til Trondheim for å samarbeide med låtskrivermiljøet der. Låten «I Am Gay» kom faktisk til i dette miljøet. I fjor sommer, da vi skrev den låten, bestemte vi oss for å sende den inn til MGP. To måneder senere fikk vi gladnyheten: ikke bare var låten godkjent, men jeg de ønsket at jeg skulle fremføre den. Jeg synes dette var en fantastisk mulighet og sa selvsagt ja. Jeg tror MGP er et «push» jeg trengte for å endelig komme i gang med det jeg alltid har drømt om.

Hva betyr en deltakelse i MGP for deg som artist?

– Det er som en drøm som går i oppfyllelse. Det er en fantasiverden, og helt magisk. Jeg er kjempelykkelig hele tida, selv om jeg også føler på nervene. Jeg får en skikkelig «boost» av å være med, og det gir meg selvtillit og engasjement. Jeg jobber med dyktige folk i redaksjonen og de lytter til mine innspill og ideer når det gjelder sceneshow, kostyme og koreografi.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser egentlig ikke så mange bøker for tida. Men det hender iblant at jeg leser om psykologi. Det synes jeg er interessant tema.

Hva gjør deg lykkelig?

– Akkurat nå er det Melodi Grand Prix. Men også familie og venner. Og selvfølgelig musikk. Jeg har alltid hørt mye på musikk, og da særlig popmusikk. Jeg hører også en del på rhythm & blues, funk og K-pop (koreansk pop).

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg var veldig glad i Britney Spears i tenårene.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kunne kanskje vært litt mer selvsikker. Sånt sett er Melodi Grand Prix en god skole.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da ville jeg ha reist til Australia. Jeg har ikke vært der, men har et ønske om å få se den delen av verden. Så lenge jeg slipper å bli bitt av en edderkopp. Eller så liker jeg å se på film, og da gjerne science fiction. jeg er glad i Star Wars-filmene, men har ikke fått sette de nyeste ennå.

Hva er du villig til å gå i

demonstrasjonstog for?

– For noe positivt, som rettferdighet og likhet.

Er det noe du angrer på?

– For noen år siden var jeg i New York og ble invitert på en «roof top»-fest med folk fra musikkbransjen. Jeg forsto at dette kunne være en stor mulighet for meg, men turte ikke å dra. Dette angrer jeg litt på nå.

Hvem ville du helst stått fast

i heisen med?

– Skuespiller Nicolas Cage. Jeg har alltid synes at han er så artig.