Ekofisk fyller 50

– Det var lille julaften man ringte inn til det som da het Industridepartementet og varslet om at man hadde funnet noe, forteller Tommy Hansen.

Hvem: Tommy Hansen (46)

Hva: Direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.

Hvorfor: I dag er det 50 år siden Ekofisk-funnet i Nordsjøen og starten på det norske oljeeventyret.

Fortellingen «alle» kjenner til er at vi fant olje på norsk sokkel lille julaften i 1969. Men det stemmer vel egentlig ikke helt?

– Nei, det ble funnet hydrokarboner på norsk sokkel før det. Men det er ikke sånn at selv om man finner olje er det nødvendigvis lønnsomt å ta den opp. Man fant olje før Ekofisk, men man trodde ikke man kunne tjene penger på det.

Og det var vel strengt tatt ikke på lille julaften at man fant Ekofisk?

– Nei, det var noe som skjedde over tid. Jeg var jo ikke født da, men dette er jo skildret blant annet gjennom TV-serien «Lykkeland». Det tok litt tid før man forsto hva man hadde funnet, og historien om lille julaften er at det var da man ringte inn til det som da het Industridepartementet og varslet om at man hadde funnet noe.

I motsetning til mange andre land har jo vi i Norge bestemt oss for at inntektene skulle komme hele folket til gode. Tenkte man det allerede for 50 år siden?

– Ja, det kom i hvert fall oppsiktsvekkende fort. Jeg får nesten frysninger når jeg tenker på det. Det er daværende stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Rolf Hellem som fikk æren for det som gjerne kalles «de 10 oljebud», som blant annet sier at ressursene på norsk sokkel tilhører folket. Det dannet ikke bare grunnlaget for skattemodellen, men også forvaltningen av petroleumsressursene, slik at de utvinnes gradvis.

Vi vet jo i dag at å pumpe karbon opp av jorden, brenne det og sende det ut i atmosfæren skaper klimaendringer. Tror du vi kommer til å pumpe opp olje og gass også om 50 år?

– Ja, jeg tror det. Men det kommer til å være en mye mindre og annerledes produksjon enn i dag. Vi som jobber i denne industrien er like bekymret for klima som mange andre. Men vi har også en energirealisme. Fornybar energi vokser med voldsom kraft, og det er gode nyheter, men veksten i fornybar i 2018 var mindre enn veksten i verdens samlede energibehov. Vi må ha så lave utslipp som mulig, og oljen som tas opp i framtida må brukes fornuftig. Ikke i for eksempel personbiler, men en del industri og petrokjemi er avhengig av olje. Fordelen med sånne steder er at vi kan fange og lagre CO2 sånn at vi i praksis får karbonnøytral olje.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– For mange år siden leste jeg «Den gode jord» av Pearl Buck. Det er en trist fortelling som setter menneskenes plass i samfunnet og virkeligheten godt i perspektiv. Den sier hvor små vi er, men hvor mye kraft vi likevel har. Svar

Hvem var din barndomshelt?

– Pippi. Jeg hadde en eldre bror som ville at jeg skulle hete det før jeg ble født. Jeg er glad jeg ble gutt, sånn at jeg slipper å hete Pippi. Jeg er fortsatt veldig glad i Astrid Lindgren.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan av og til bli litt for pratete. Men man lærer jo mer av å lytte til andre.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er lite utagerende av meg. Men jeg liker å være sammen med min bedre halvdel, gjerne på hytta eller på sjøen. Hvis det er å skeie ut.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg har ikke gått i så mange demonstrasjonstog, noe jeg har dårlig samvittighet for. Men jeg er veldig opptatt av folk skal ha like rettigheter på tvers av for eksempel kjønn eller legning. Der hadde jeg ikke vært vond å be.

Er det noe du angrer på?

– Jeg angrer ikke så ofte, men jeg kan angre hvis jeg, ikke med overlegg håper jeg, sier noe som andre kan oppleve som sårende. Det skjer ikke så ofte tror jeg.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg har lyst til å bli stående fast lenge med Greta Thunberg. Ikke for å sette henne på plass, men for å forstå hva hun mener og hvordan vi skal få det til. Målet og ambisjonen er klar og tydelig, men veien er lang dit. Jeg er genuint opptatt av å prøve å forstå de som ønsker å legge ned næringa jeg jobber i.