Navn i nyhetene

Egg til besvær

Kristin Halvorsen (54) er leder for Bioteknologirådet. Rådet kom forrige uke med en anbefaling til myndighetene om å tillate eggdonasjon i Norge, med visse begrensninger.

Norge er ett av bare fire land i Europa hvor eggdonasjon er forbudt. Det har vært diskutert lenge og ved forrige korsvei kom aldri saken til reell behandling. Og Sp har allerede bedt KrF om å stoppe saken så den ikke kommer til Stortinget nå heller. Hvorfor er dette et så ømtålig tema i Norge?

– Det har vært et kontroversielt spørsmål i de fleste land. Et viktig argument mot er at det fra naturens side alltid har vært slik at den kvinnen som føder et barn også er barnets genetiske mor. Eggdonasjon bryter med dette.

Bioteknologirådet var delt nesten på midten. Du skrev følgende i en kronikk i Dagsavisen nylig: Nå skal jeg tvile meg fram til et standpunkt. Hvilket standpunkt endte du på?

– Jeg endte på det standpunktet som til slutt fikk flertall: å åpne for eggdonasjon med følgende betingelser: donor skal være kvinner som selv mottar assistert befruktning og som har overskytende egg som kan fryses ned og gis til andre etter at de selv er ferdige med sin behandling. Det skal ikke være mulig med dobbelt-donasjon, dvs. at et barn unnfanges med både donert egg og donert sæd.

Hvorfor endte du på det standpunktet?

– Fordi mange har et sterkt ønske om å få barn og de kan hjelpes uten at noen kvinner må gjennomgå hormonbehandling og uthenting av egg bare for å være donor, og fordi mange kvinner reiser utenlands for å få tilbudet. Selv om vi ikke skal dikteres av andre lands lover, vil et tilbud i Norge sikre at barn født med eggdonor har rett til å få vite hvem deres genetiske opphav er når de fyller 18 år.

Finnes det noen oversikt over hvor mange som i dag reiser utenlands for å få egg?

– Ikke fullstendig. Men det er anslått at 100–200 kvinner i Norge hvert år vil ønske en slik behandling.

Vil en åpning for eggdonasjon i Norge bety at neste skritt blir en åpning for surrogati?

– Nei, det er et helt annet spørsmål.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Av måneskinn gror det ingenting» av Torborg Nedreaas. Gjorde sterkt inntrykk og vekket mitt engasjement for kampen for selvbestemt abort. Har lest den mange ganger og det var en stor opplevelse å se den på Det Norske Teatret med Ragnhild Hilt.

Hva gjør deg lykkelig?

– At jeg kan bruke kreftene mine på noe som er viktig, for eksempel kunnskap om klimaendringer som jeg gjør nå i CICERO.

Hvem var din barndomshelt?

– Mamma og Nelson Mandela.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Ser mange episoder av for eksempel «House of Cards» etter hverandre.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot/for?

– Jeg lar meg lett mobilisere i kampen mot urettferdighet og har gått i mange tog!

Er det noe du angrer på?

– Ja, selvsagt. Men jeg plager meg ikke med det i evigheter. Jeg pleier å si at jeg er velsignet med godt humør og dårlig hukommelse. Det har reddet meg fra selvplaging.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Min søster Toril som er det mest praktiske mennesket jeg vet om. Hun ville fått oss ut på et blunk.

Mer fra Dagsavisen