– Det gikk an å satse på noe sprøtt

Hvem: Ida Eliassen-Coker (39)

Hva: Grunnlegger og sjefredaktør i ALTSÅ magasin

Hvorfor: Etter et år med drift, vil ALTSÅ selge 20 prosent av selskapet gjennom aksjesalg til lesere.

Nå har dere laget magasin og holdt koken i et drøyt år. Allerede er dere klare for å selge 20 prosent av selskapet i form av aksjer til leserne deres. Hva er motivasjonen?

– Det er for å kunne styrke driften, nå flere lesere og gjøre det bedre. Rett og slett.

Er dere ute etter å tjene penger?

– Nei, vi kommer ikke til å tjene penger på mange år. Vi ser at det kan gå rundt i år, også jobber vi mot en femårig plan der vi ser at vi går mot overskudd. Men om vi vil lykkes vet vi jo ikke helt sikkert. Det er veldig viktig for oss å understreke overfor de som vurderer å investere at det innebærer en viss risiko.

Har noen menn bestilt aksjer?

– Sist jeg sjekka var det to, og en av dem er faren min. Jeg tror han har kjøpt aksjer for første gang. Men den første som bestilte aksjer var faktisk en mann. Jeg vet ikke hvem han er.

ALTSÅ er noe så sjeldent som et magasin helt uten reklame. Hvorfor mener du det er viktig at det finnes et kvinnemagasin uten reklame og kommersielle samarbeid?

– Ååh. Mange grunner. Vi tror at vi ikke blir påvirket av reklame. Men forskning viser at vi blir det. Når vi tenker på det, så vet vi jo at vi blir det; avgjørelser vi tar henger sammen med inntrykkene vi har fått, spesielt når det kommer til forbruk. Mye av reklamen som rettes mot kvinner går også på at vi ikke er bra nok. Jeg mener at det ikke nytter å kun uttrykke i det redaksjonelle at vi er bra nok - at utseendet og prestasjoner ikke er viktig - hvis vi på neste side trykker de samme forventningene i ansiktet på folk likevel. Det er veldig selvmotsigende og undergravende.

En annen viktig grunn er at mange av dagens annonsører stimulerer til økt forbruk, som for det meste er svært skadelig for miljø og klima. Det er veldig få annonsører vi kunne ha gått gode for.

Les også: De forsvunnede valkene

Det ser ut som dere har blitt tatt godt imot i magasinjungelen. Dere er nå nominert til årets magasin og årets nyskaping. Hvorfor lykkes dere, tror du?

– Jeg tror folk oppfatter at vi er ærlige og ekte. Det settes pris på. At vi tør å satse på de tingene vi tror på. Som at vi er konsekvent miljøvennlige og tenker på det hele tiden. Jeg tror leserne våre ser at vi handler ut ifra egne verdier.

Etter et år med ALTSÅ - hva har dere lært?

– Veldig mye, det har vært en spennende prosess. Personlig har jeg lært mye om aksje- og kapitalverdenen. Jeg måtte lære meg alt om emisjonsprosessen sammen med vår advokat og andre gode rådgivere som kan dette. Nå kan jeg veldig mye om det. Av større ting… Det vi har trodd på har blitt bekreftet. Det gikk faktisk an å satse på noe sprøtt som den etablerte bransjen ikke trodde på.

Er det noe dere ville gjort annerledes, eller har det vært smooth sailing hele veien?

– Jeg har endret oppfatning av én ting. Før vi startet hadde jeg et sprøtt ønske om at vi ikke skulle være på sosiale medier. Hahaha. Når vi var i gang skjønte jeg umiddelbart at vi var nødt. Jeg både hater og elsker sosiale medier.

Hvorfor ville du ikke være på sosiale medier?

– Jeg tenker at ingen av oss har godt av å være der. Jeg ville ikke gi folk enda en grunn til å måtte forholde seg til sosiale medier.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Shit ass. Den siste boka som har gjort skikkelig inntrykk er «Three Women» av Lisa Taddeo. Den burde alle kvinner lese. Og alle som bryr seg om hvordan vi tenker. Og alle menn som har en partner eller en datter. Den er veldig spesiell.

Hva gjør deg lykkelig?

– Dyr. Jeg elsker dyr.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg husker at jeg så veldig opp til Tracy Chapman da jeg var sju-åtte år. Da hun kom med «Talkin’ Bout a Revolution» satt jeg og digga det på kassett.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Hah. Jeg har jobbet veldig hardt for å slutte å mislike... Men jeg prater veldig mye, og gjerne om meg selv. Jeg har lært å omfavne det, men kan likevel se for meg at folk blir lei av det. Faktisk misliker jeg mer at jeg har en hang til å være fordømmende. Hver gang jeg fordømmer noen i hodet mitt, kommer det tilbake og biter meg.

Er det en moralsk fordømmelse, vil du si?

– Haha, ja. Jeg er skikkelig ille. Sånn sett er det fint at folk har begynt å sette pris på at jeg er streng og vanskelig. Tidligere har folk syntes jeg var veldig streng på miljøprinsipper for eksempel, men nå er det flere som synes det er okei å forholde seg til.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er veldig glad i sukker, også tåler jeg alkohol dårlig. Men noen ganger bestemmer jeg meg for å drikke selv om jeg godt vet at jeg blir dårlig dagen etter. Det kan vel kalles å skeie ut. Det skal ikke mange glass til før jeg blir skikkelig dårlig.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det er mye. Jeg har gjort mye av det. Men det koker ned til urettferdighet, tror jeg.

Er det noe du angrer på?

– Ja, masse. Men det har jeg også jobbet med å ikke bruke energi på. Jeg er for godtroende, og vil hele tiden at verden skal være god og snill. Det har jeg brent meg på, og blitt skuffet og sviktet mange ganger. Likevel har jeg tenkt at det er bedre enn å gå rundt og være skeptisk til alt.

Jeg og ei venninne var på backpacking i Venezuela før det gikk til helvete der, det var vel i 2001 eller 2002. Da teltet vi på ei øy, og tenkte at vi kunne dra inn til byen med båt og la tingene våre ligge. De var borte når vi kom tilbake, gitt. Det angrer jeg på.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Iselin Shumba. Vi har alltid mye spennende å snakke om, og hun snakker like mye som meg. Også føler man seg alltid bra sammen med henne.

Les også: Pornomagasinene