– Det er brutalt at man plutselig skal slutte å ringe til den man alltid ringer til

Det gikk litt tid før popartist Dagny (30) fikk kjenne på kjærlighetssorg. Men det var kanskje det som skulle til for å lage debutalbumet hennes.

Hvem: Dagny Norvoll Sandvik (30)

Hva: Arist. 

Hvorfor: Ute med debutalbumet sitt Strangers\Lovers. 

Dagny, hei! Jeg har hørt rykter om at du ringer fra en flyplass i Vardø?
– Ja, jeg står her og venter på bagasjen min nå. Vi skal gjøre et event faktisk. Og så skal jeg spille min første konsert på en evighet i morgen!

Oi, hvordan blir det?
– Nei, jeg har masse sommerfugler i magen. Sånn «shit, husker jeg åssen man gjør det her?» Det er et år siden sist!

Det har gått noen år fra første hit til første album. Mye press, eller? 
– Jo da, men det største presset var det som kom innenifra. Jeg hadde veldig lyst å gi ut et album. Men det skulle fortelle noe, være en helhet. Noen tenker kanskje det er «bare bare», men for meg var det viktig at det satt skikkelig.

Anmeldelse: «Nå tar Dagny et nytt stort skritt mot poptoppen» (+)

Hva har du prøvd å si da?
– Jeg følte ikke på kjærlighetssorg før i ganske voksen alder. Det fascinerte meg at man kunne gå fra fremmede, til en man vet alt om, til fremmede igjen. Det er så brutalt at man plutselig skal slutte å ringe til den man alltid ringer til, for eksempel. Og en enorm kontrast til den spennende forelskelsen i begynnelsen. 

Så albumet er bygd på personlig erfaringer?
– Det er viktig for meg å være ærlig i musikken. Men jeg er opptatt av at lytteren skal ha sitt eget forhold til låtene mine. Så jeg ville ikke gått ut med hvem det handler om eller hva som skjedde. Dessuten er jo dette ting som har skjedd over flere år. Poenget er jo hvilke følelser de historiene bringer med seg. Jeg kan tenke på forelskelser jeg hadde da jeg var 16 år og fortsatt bli melankolsk, liksom.

Er det vanskeligere eller lettere å lage personlig musikk?
– Noen er flinke på melankoli, det kommer liksom lett for dem. Men jeg har måttet øve meg på det. 

På hvilken måte da?
– Jeg synes det er vanskelig å sette ord på ting av og til. Å fange en følelse i en låt. De sangene der kommer ikke så ofte. Det er en av grunnene til at det tok tid å lage et album, selv om jeg har skrevet utrolig mange sanger. Jeg valgte de låtene jeg virkelig kjenner meg igjen i på ekte. 

Jeg leste et sted at du ble droppet av ditt forrige plateselskap – det ble jeg litt nysgjerrig på merka jeg?
– Der har jeg kanskje brukt et uheldig ord, for det var vel en slags felles avgjørelse. Det var et fint samarbeid, men tungvint når de var i USA. Og så ville de ikke lage album. Jeg ville heller jobbe hardere, enn å vente på «world domination».

Les også: Ventetida er over: Debutalbumet til Astrid S kommer sent, men svært godt (+)

Når jeg forberedte meg til dette intervjuet kom jeg på at jeg ikke vet så mye om deg. Er det bevisst?

– Ja, det tror jeg på mange måter at det er. Altså, jeg er en ganske personlig person – jeg elsker å møte folk. Men jeg er privat og. Det er fint å ha noen ting som er separat fra jobb. Spesielt i en sånn «sosiale medier verden» hvor alt skal vises fram hele tida. Man tillater alle andre å ha meninger om deg, men det er viktigere å vite hva du synes.

Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Den tredje mann om Hjalmar Johansen. Den har satt seg litt. 

Hva gjør deg lykkelig?
– Når jeg får brukt meg selv, og kjenner at jeg er litt sånn «i gang». 

Hvem var din barndomshelt?
– Det blir helt teit å si det, men «Spice Girls» var høyt opp på den lista. 

Hva misliker du mest ved deg selv?
– At jeg er elendig på å holde kontakt med folk. Jeg er helt håpløs på å svare på melding eller ta telefonen.

Hva gjør du når du skeier ut?
– Drikker litt for mye vin. Det er stygt å si det, men. Jeg drikker egentlig ikke så ofte. Jeg blir så sykt skravlete av det, jeg snakker høl i huet på folk. Da ringer jeg mamma og hun sier «ja men da trengte du vel en utblåsning da».

Er det noe du angrer på?
– Ja, definitivt. Man sitter ofte igjen etter et brudd og tenker «gjorde jeg alt jeg kunne?». Men jeg prøver å ikke bruke så mye energi på sånt. Jeg har det jo fint der jeg er nå, og det er et resultat av de valgene jeg har tatt.

Hvem ville du helst stått fast
i heisen med?

– Kanskje Greta Thunberg?