– Det blir spennende å se hvor seriøst Deichman tar dette denne gangen

Bibliotekar Bård Støre ønsker seg mindre ufrivillig deltidskultur i Oslo-bibliotekene.

Du har utalt deg til Klassekampen om at flere jobber ufrivillig deltid i Deichman. Det tok 10 år før du fikk 80 prosent stilling. Hvordan påvirker det dere som arbeidstakere?

– Vi føler oss som B-ansatte, det er stressende, og mange av oss ønsker seg høyere stillingsprosent. Det blir en arbeidskultur der man føler at man må takke ja til vakter som egentlig ikke passer, for å fortsette å få vakter. Noen ganger kommer det mye, andre ganger står det stille. Det blir det vanskelig å planlegge.

Les også: Scandic nedbemannar med 1000 årsverk: – Den svartaste dagen i livet mitt, seier tillitsvald

Så det blir lite forutsigbarhet?

– Ja, og man har vært avhengig av å ha en ekstrajobb. Jeg skjønner godt de som har brukt ordet sosial dumping, men det virker som om Deichman prøver å rette opp dette. Så det blir spennende å se hvor seriøst Deichman tar dette denne gangen. 

Ble det kommunisert da du fikk jobben at du kunne få en høyere stilling?

– Det laveste jeg har hatt er 27 prosent og tilkalling, men da visste jeg at andre kolleger hadde rundt 8 prosent. De har kommunisert at de vil ha mer jobb, men likevel lyser man ut nye stillinger, og da virker det ikke som om de har sjekket med de som allerede jobber der.

Har mange har etterlyst at de ønsker mer jobb?

– Ja, men jeg kan ikke uttale meg for alle. Det finnes også flere som har dette som en ekstrajobb eller midlertidig jobb.

Hvordan mener du at biblioteket kan satse mer på sine medarbeidere?  

 –  Erfaringer og ansiennitet burde reflekteres mer i lønn. Flere burde få komme opp på en stillingsprosent der de får pensjon fra første krone. Vi ønsker oss også større medvirkning i saker som f.eks. om SIAN skal få lov til å leie lokaler hos oss. Det går jo ut over vår sikkerhet også. Det er fint å bli satt pris på i julebordstalen, men vi ønsker mer enn det.

Les også: Nye Deichman - et hjem for alle 

Foto: Privat Bård Støre er utdannet bibliotekar og jobber som betjent på Deichman Torshov. Foto: Privat

 Du har jobba der i ti år. Hva er mest givende med å være bibliotekar på Deichman? 

– De flotte kollegaene mine og det samholdet vi har. Vi har sosiale arrangementer der ledelsen og vi ansatte har det hyggelig sammen. Arbeidsdagene er aldri helt like, og vi har hyggelige lånere som kan tipse oss om bøker vi ikke har hørt om ennå.

Hva er en typisk arbeidshverdag på de lokale filialene? Er det mer enn bøker? 

–  Det mer enn bøker, selv om bøker er hovedgreia vår.  I koronatiden har vi ikke hatt selvbetjent bibliotek eller arrangementer. De mer tradisjonelle tingene som man forbinder med biblioteket kommer frem igjen. Folk kommer for å låne PC og printer, men det er også et sted å være før eller etter jobb og hjemmet. Det er et sted man kan være alene eller møte andre i en sosial sammenheng.

 Hvem er  de lokale bibliotekene viktig for? 

– Primært sett eldre, barn, innvandrere og studenter. Men i takt med at bibliotekene har blitt pusset opp og skiftet lokaler, og Bjørvika endelig har kommet på plass, har flere brukere kommet til oss. Jeg tror at selv de som ikke bruker biblioteket ofte, ville savnet oss om vi lukka på dagen. Det var det mange som gjorde i korona-tiden, og jeg tror kanskje folk setter mer pris på oss igjen. 

Gir de lokale bibliotekene noe til nabolaget som det nye hovedbiblioteket i Bjørvika ikke kan? 

– Ja, det vil jeg si. Bjørvika er ofte langt unna for folk flest. De lokale bibliotekene kan være alternative sosiale møteplasser, og det er med på å gi liv til nabolaget. I tillegg har vi lokaletjenester som utlån av verktøy, utdeling av frø til urte- og grønnsakplanter og mye mer. Kanskje oppleves Bjørvika litt stort for noen?

Les også: Mange ansatte får ikke feriepengene sine som lovet: – Dette er folk som føler seg sist i rekka

Hadde du selv et bibliotek du var innom da du var barn? 

– Ja, det hadde jeg. Deichman på Stovner. Jeg var ikke den typiske idrett eller kopsgutten, så biblioteket ble min nærmeste klubb. Jeg har mange gode minner fra de årene, en periode så jeg alle filmene de hadde, og det ble et nytt sted å være utenom hjemmet og Stovnersenteret. Det dabbet litt av i slutten av tenårene, men så fant jeg tilbake i tidlig tjueårene, og ble etterhvert bibliotekar.

Mener du det er viktig for barn?

– Ja, særlig hvis man ikke finner noe annet sted å være. Jeg mener biblioteket nesten er det eneste stedet der alle kan oppholde seg uten at det stilles noe krav til hvem du er eller hva du skal gjøre der.

 Hvilken bok har betydd mest for deg? 

– Da vil jeg faktisk si ut En verdensomseiling under havet, fordi den gjorde meg til en aktiv leser som 7-åring. Den var til stor hjelp for en gutt som hadde slitt med lese- og skrivevansker hele livet, og jeg tror at hvis det ikke var for den spennende historien, så hadde jeg ikke kommet meg gjennom det.

 Hvem var din barndomshelt? 

– Min gamle lærer Reidar Søvik på Tokerud skole. Jeg hadde han i fag jeg var middels, god og veldig dårlig i. Han hadde god oversikt over mine styrker og svakheter, og visste hvordan han kunne hjelpe meg. Det gjør han til min barndomshelt, og han har vært en viktig bidragsyter til at jeg kom hit jeg er i dag.

Les også: Ny ordning ga disse elevene ekstremt karakterfall: – Dette er uforståelig og hårreisende (+) 

Hva gjør deg lykkelig? 

– Mye. Gjøre ting man vil og bestemme over egen tid.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med? 

– Min far. Han åtti år i mai. Vi har stått fast i heisen sammen for 15 år siden. Jeg skulle gjerne hatt den far-og-sønn-samtalen vi hadde da igjen.