Johan Martin Leikvoll. FOTO: PRIVAT

De siste skal bli de første

Johan Martin Leikvoll (62) er direktør i attføringsbedriftene i NHO. Synes det er nedslående at halvparten av alle som får arbeidsavklaringspenger er uten jobb etter fem år.

Hvordan ville du hatt det hvis du fikk arbeidsavklaringspenger, hadde lyst på jobb, men bare ble sittende hjemme uten andre tilbud enn enkle samtaler med en saksbehandler i fem år og mer?

– Jeg hadde blitt syk. Hovedutfordringen for 60.000 mennesker er at de venter i to-tre år fra de ble sykmeldt til de kommer i et arbeidsrettet tiltak. Arbeidsavklaringspenger skal ikke være et venteværelse for uføretrygd, en start på noe nytt. De skal raskt følges opp med arbeidsevnevurdering og tilpassa arbeid. Vi må jobbe med hele mennesket, tilby karriereveiledning og individualiserte tilbud – og vi må ha tett kontakt med næringslivet og dekke deres arbeidskraftsbehov. Vårt mål er at de siste skal bli de første. Ventetida fra de ble sykmeldt til de kommer i målrettede arbeidstiltak må ha en frist; to måneder, seks måneder, ti måneder – i dag er den flytende. Mange blir veldig flinke hvis det jobbes tett og godt med dem. Og de som virkelig er syke og dårlige, skal få ha uføretrygda i fred – og slippe å gå kanossagang.

Hva mener du med arbeidsevnevurdering?

– Det skal ikke være en skade- eller lytevurdering som fokuserer på alt du ikke kan, men hvilke muligheter du har. Vi må ikke plassere folk formålsløst og mekanisk ut i næringslivet. De må gjøre valgene sjøl, men vi kan pense dem på rett ting. Det kan skje sammen med næringslivet.

Hvor er Nav oppi dette?

– Nav trenger hjelp. Nav må slutte å gjøre alt, bli en bedre samhandlingsetat og fordele ansvaret tydeligere. Nav må konsentrere seg om den ordinære arbeidsløsheten, gjøre gode arbeidsevnevurderinger, bestille tjenester, ha kontakt med fagfeltet – og ikke minst stille tøffe krav til arbeidsleverandører som skal hjelpe utsatte grupper ut i jobb.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Hva tenker du om tenåringer som har falt ut av videregående skole, som ikke er sykmeldte, som aldri har vært i jobb, men blir overlatt til seg selv – uten tilbud om utdanning, tiltak eller jobb – og i ung alder blir erklært tidlig ufør?

– Det er i alle fall meningsløst, ja, helt feil å utdefinere dem som arbeidsuføre. Da er det bedre å legge lista lavere en periode, tilby arbeidsretta tiltak eller jobb fire timer om dagen istedenfor åtte. Så må vi arbeidsgivere følge opp med en viss kraft – og bøte på manglende basiskunnskaper lengst mulig unna skolebenken, som ofte betyr nederlag.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Sjenanse og verdighet». Den handler om et bilde som forfatteren, Dag Solstad, får i hodet sitt av en mann som står på en plass og ikke får opp paraplyen sin. Om fremmedgjøringen lektoren føler der han strever for å få elevene til å forstå Ibsen.

Hvem var din barndomshelt?

– Roald «Kniksen» Jensen. Norges beste fotballspiller gjennom tidene. Bare så synd at han ble proffspiller i en for dårlig liga i 1963: Skottland. Skulle gått til Italia.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– For ivrig. Konen min pleier å si: «Nå får du høre litt på meg!»

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Mitt bysbarn Erna Solberg. Ikke for å diskutere hvordan Brann skal komme opp i eliteserien, men for at personer på arbeidsavklaringspenger skal få tilbud om arbeidsrettede tiltak langt tidligere.