– De erter meg ikke lenger

Tarjei Sandvik Moe ble litt erta i starten, for at han var med «på den kleine ungdomsserien på NRK» av noen kompiser. Men det snudde fort. Nå er han aktuell i ny TV-serie.

Hvem: Tarjei Sandvik Moe (20)

Hva: Skuespiller

Hvorfor: Aktuell med NRK-serien «Skitten snø»

Gratulerer med rolle i ny serie! Hva slags serie er «Skitten snø»?

– Det er en hevntriller, retta mot et ungt publikum. Hovedpersonen Sumera blir utsatt for et overgrep, og hun og vennene hennes skal ta igjen på han som har gjort livet hennes jævlig. Min karakter.

Så du spiller en voldtektsmann?

– Jepp. Nicolas, en fyr som jobber som vekter på et kjøpesenter. Han er en skikkelig dårlig fyr.

Jeg har hørt at man ikke bare kan spille ond, men at man må forstå karakteren sin og handlingene hans. Hvordan gjør man det?

– Nei, si det. Jeg vet ikke helt hva jeg gjør. Tar på meg et kostyme, føler at jeg er karakteren. Finner ut av hva han vil ha og hvordan han skal få det, i samtale med ressigsør. Leve meg inn i situasjonen. Jeg skal være skummel, men man må jo tro på karakteren. Det er veldig gøy.

Les anmeldelsen: Røff og engasjerende ungdomskrim

Hvilke scener er de vanskeligste å spille?

– Faktisk de hvor jeg for eksempel skal late som jeg er andpusten eller full, uten at jeg faktisk er det. Det kan fort bli litt sånn teater-teit. Så for meg er det de fysiske tingene som er vanskelige. Så da må jeg løpe meg en runde da, hvis jeg skal være andpusten.

Men hva med kjemien mellom deg og Kamelpreet, hovedpersonen? Er stemninga annerledes bak kamera og i scenene?

– Haha, ja, det er en enorm kontrast. Vi kommer godt overens og tuller masse bak kamera. Så fort det er takning skal jeg jo skremme livsskiten ut av henne.

Du lever jo av å være skuespiller, selv om du bare er 20 år. Hva annet gjør du om dagen?

– Jeg er åremålsansatt på Oslo Nye Teater det vil si at jeg på en måte er midlertidig ansatt, og er med på ulike oppsetninger. Det har vært noe av det største jeg har blitt spurt om. Det – og den gangen jeg fikk tilbud om å spille Isak.

Ja, det må du fortelle litt om! Hva har «Skam» betydd for deg?

– «Skam» ga meg troen på at jeg kunne jobbe med dette, resten av livet. Det var den bekreftelsen jeg trengte på at jeg får til disse greiene noen ganger. Det er så flaut ellers, å si at man vil jobbe som det, hvis ingen har sagt at du er god nok. Og selv om jeg ble litt erta i starten, for at jeg var med «på den kleine ungdomsserien på NRK» av noen kompiser, så snudde det jo ganske fort. De erter meg ikke nå lenger.

Du ble jo verdenskjendis. Hvordan har det vært?

– I starten var det helt sånn «wow!». Så ble det slitsomt. Og nå er jeg blitt vant til det. Å få fanmail fra Colombia har blitt like normalt som å pusse tennene. Det er på en måte så stort at jeg ikke klarer å bry meg om det. Jeg er jo opptatt av det som står meg nært.

Var du noen gang redd for å alltid være Skam-Isak?

– Nei, det har jeg aldri bekymra meg for. Jeg gjør det jeg vil, og de rollene jeg har fått i ettertid har vært veldig varierte. At jeg «ristet av meg alle Isak-assosiajoner» ble forsåvidt nevnt som en veldig positiv ting i en anmeldelse, men jeg har aldri prøvd på det.

Du har gjort serier, filmer. Hva er det neste store målet?

– Jeg skriver mye på manus, har blant annet laget min egen kortfilm, som kommer etter hvert. Også fikk jeg skikkelig kick på dans etter at jeg var med på musikkvideoen til bandet Nr. 4. Samtidsdans, det er sterke greier. De mener liksom alle bevegelsene de gjør. Nå har jo jeg noen fysiske begrensninger, hehe. Men det kunne jeg tenke megå lære mer om.

Hva gjør deg lykkelig?

– Teater. Som publikummer er det den kunstformen som gir meg mest umiddelbar sannhet.

Hvem var din barndomshelt?

– Daniel Braaten, fotballspilleren. Han så ut som han spilte fordi han syntes det var gøy. Det likte jeg.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg prater før jeg tenker. Jeg kan finne på å nevne eksen til noen når jeg snakker med et par, for eksempel. Jeg skjønner det ikke før etterpå. «Faen, hvorfor sa jeg det!»

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kan de være døde? I så fall Henrik Ibsen og Bjørntjerne Bjørnson. Sjekka stemninga litt mellom de to. Hørt på diskusjonene deres. Det hadde vært veldig fint.