– Burde anmeldt før

Vårt Land-redaktør satte foten ned for sjikane. Nå er mannen dømt.

 

Hvem: Berit Aalborg (50)

Hva: Politisk redaktør i Vårt Land.

Hvorfor: En Vestfold-mann ble sist uke dømt for Facebook-sjikane mot Aalborg etter at hun anmeldte ham i 2015.

Du tok utgangspunkt i masseovergrepene i Köln nyttårsaften 2015 og skrev en kommentar, «Ned på kne lille luremus», der du viste fram hvilke holdninger som også lever i russekulturen her hjemme. Det førte til denne anmeldelsen. Men kunne du anmeldt oftere?

– Ja. Jeg var en runde i Dagsnytt Atten i en debatt om Hadia Tajik. Reaksjonene jeg fikk da virket koordinerte. Det kom på e-post og i sosiale medier, nesten hver time over flere dager. Det var stygge meldinger – mye anonymt, men også åpent. Da kjente jeg at jeg kviet meg for å skriver om integrering, innvandring og om likestilling. Men en stund etter det, bestemte jeg meg for å anmelde neste gang det kom.

Er det slik at ved å gi slike saker oppmerksomhet, så genererer det mer av det samme?

– Jeg var usikker på om det var verdt å anmelde. Jeg var på Sentrum politistasjon og ba om råd, men fikk vite at jeg måtte vurdere dette selv. Da skrev Vårt Land en sak om at samfunnsdebattanter får mye grums, som jeg skrev en kommentar til. Jeg ble invitert til å snakke om det på Dagsrevyen, og etter det fikk jeg mange tilbakemeldinger. Det var negative kommentarer om utseendet, at jeg ikke bør ha en plass i samfunnsdebatten, og at jeg er en skam for mitt kjønn.

Var du da i tvil om du burde anmelde?

– Jeg har tenkt som så: Jeg er en voksen kvinne og en erfaren samfunnsdebattant. Hvis noen skal anmelde slik ting, bør det være sånne som meg – det ansvaret bør ikke legges over på unge og ferske samfunnsdebattanter.

Er det blitt verre enn tidligere?

– Jeg tror i hvert fall det skjer kjappere. Tidligere hendte det at jeg fikk et brev fire dager etter at jeg hadde skrevet noe. Etter debatten i Dagsnytt Atten lå det fem-seks meldinger og ventet på meg da jeg kom ut fra studio. Jeg tror terskelen har blitt lavere og klimaet i offentligheten verre. Og jeg må si: Trykket mot kvinnelige samfunnsdebattanter er tøffere enn mot mannlige. De får ofte tilbakemeldinger på sak. Kvinner får ofte på person og utseende. Det bør våre mannlige kolleger være seg bevisst, og ta til motmæle når de ser det.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg skrev hovedoppgave om Søren Kierkegaard. Jeg klarer ikke plukket ut én, men hans bøker betyr mye.

Hva gjør deg lykkelig?

– To ting særlig: Jeg synes det er veldig viktig å jobbe med noe som utgjør en forskjell, og jeg blir veldig lykkelig av å være med min familie, jeg har fire barn.

Hvem var din barndomshelt?

– Min storesøster dro et år til Sør-Afrika, og jeg var 13 år da hun kom tilbake. I den alderen forstår man ting bare stykkevis og delt, men da forsto jeg urettferdigheten i apartheid, og jeg skrev særoppgave om det på skolen. Så jeg fikk noen helter med Nelson Mandela og Desmond Tutu.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke anmeldte tidligere. Jeg var nok ikke klar, men jeg ser i ettertid at jeg burde gjort det. Det er ikke greit at noen forsøker å true andre til stillhet i det offentlige rom.