Arven fra Pippi og Gro

Sylvia 
Brustad (45)

Konstituert fylkesmann 
i Hedmark

Aktuell med biografien «I partiets makt», skrevet av Stein Aabø

Den nye boka kalles en «politisk biografi», den har ikke med så mye om resten av livet ditt?

- Jeg har med litt om barndom og oppvekst, men jeg syntes det var fint å tenke på hvilke erfaringer jeg har gjort i løpet av 30 år i politikken. Som statsråd i fire departementer, og i sin tid den yngste jenta på Stortinget som 22-åring.

Hvordan var det å være yngst?

Utrolig spennende, og litt skummelt også. Georg Apenes gikk ut før valget og sa at nå ble Stortinget en barnehage. Det var myntet på oss i Ap, vi var fire under 30 som kom inn. Sammen med noen unge fra SV og Frp var vi en liten revolusjon. Nasjonalforsamlingen hadde så langt bare vært for voksne.

Du måtte tåle mye?

- Det var litt av hvert. Da vi kom inn i gruppa på det tidspunktet var det tøft, Karita (Bekkemellem red.anm.) har også skrevet om dette, for det var ikke alle som likte at partiledelsen satte oss i ledende posisjoner så tidlig. På den tida var det ansiennitet som gjaldt. Gro og resten av ledelsen bestemte å slippe fram de unge også. Jeg var utrolig heldig som ble minister som 29-åring. Men det er klart at ikke alle likte det.

Og så fikk du denne bløtkaka 
over deg?

- Det var ikke noe hyggelig. Det ble begynnelsen på en større bevissthet rundt sikkerheten til politikerne. I dag må mange ha sikkerhetsvakter hele døgnet. Det er en utvikling som ikke er ålreit. I Norge er vi opptatt av å ha et åpent forhold mellom politikere og andre.

Du la deg ut med Kjell Inge Røkke også. Hvordan var det da han prøvde å herme etter dialekten din?

- Det var ikke morsomt. Skikongen Gjermund Eggen rykket ut og forsvarte meg og sa at man ikke herser med dialekten til folk, uansett. Det var en tøff sak. Vi gjorde heller ikke alt riktig. Vi har noe å lære av det, men vi skværet opp, og det satte jeg pris på at Røkke inviterte til.

Og så er det Brustad-bua, som du fortsatt blir forbundet med?

- Det var Dagsavisen som fant på navnet. Navnet skjemmer igjen. Og ordningen fungerer bra, de borgerlige har ikke brukt muligheten de har hatt til å endre på den. Folk handler som bare det. Men diskusjonen varte i noen år, og når statsråden står i stormen er det viktig at noen står der med deg. Jeg følte ikke at Thorbjørn Jagland som statsminister var så sterk støttespiller da. Saken ble klistret til meg. Både meg og min familie fikk kjenne på det. Det kom helt ut av proporsjoner, og overskygget ting som var viktigere.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- Hans Børlis samlede dikt.

Hva gjør deg lykkelig?

- Familie og venner.

Hvem var din barndoms helter?

- Pippi Langstrømpe og Gro Harlem Brundtland.

Hva misliker du mest med deg selv?

- Jeg slår for sjelden ut håret.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Danser.

Er det noe du angrer på?

- Jeg burde gitt mer svar på tiltale.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Mannen min.

geir.rakvaag@dagsavisen.no