Arne
 Strand. FOTO: MIMSY MØLLER

Arne Strand blir frilanser

Arne
Strand (69), sjefredaktør i Dagsavisen, fyller 70 år 17. mars.

Du skal slutte som sjefredaktør, er det vemodig?

- Ja, det er det. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle være sjefredaktør til jeg fylte 70, det må jeg innrømme. Jeg kjenner ingen som har sittet som sjefredaktør så lenge.

Men du skal ikke slutte å skrive i Dagsavisen?

- Nei, jeg har fått en avtale om å fortsette å kommentere. Nå blir jeg frilanser og slipper ansvaret som en sjefredaktør har, så det innebærer en mye større grad av frihet. I tillegg kommer jeg til å forsette å lage TV-program for TV 2 sammen med Stein Kåre Kristiansen.

Interessen for politikk vil ikke forandre seg?

- Nei, det er hobbyen min og jobben min, jeg kaller det en jobby. Jeg liker å kommentere, og jobben min som politisk redaktør er nok den jeg har likt aller best.

Kommer du til å skrive bok?

- Jeg har fått tilbud flere ganger, men aldri hatt overskudd eller tid. Dessuten har jeg vært dårlig til å skrive dagbøker, men hukommelsen er god. Så jeg har satt det på vent.

Hadde du trodd at du i din tid som sjefredaktør i Dagsavisen skulle oppleve en så tragisk hendelse som 22. juli?

- Nei. Aldri. Vi ble jo rammet, kontoret mitt ble ødelagt. Hadde jeg sittet på kontoret den fredagen hadde jeg ikke levd i dag. Om kvelden dro vi hjem til meg og lagde avis.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Det er to: Knut Hamsuns «Sult» og Agnar Mykles «Sangen om den røde rubin». Dem ble jeg aldri helt ferdig med, og jeg har lest dem flere ganger. Blant utenlandske forfattere har Hemingway vært en favoritt. Jeg leste «Klokkene ringer for deg» om igjen i sommer, men jeg vet ikke om jeg synes den er like god i dag som da jeg leste den første gangen.

Hva gjør deg lykkelig?

- En fin sommerdag med hvitvin og reker på brygga til kona mi Lisbeths hus på Fagerstrand. Når vi sitter der, leser og koser oss i godt vær, da er jeg lykkelig.

Hvem var din barndomshelt?

- Jeg hadde to, politikeren Einar Gerhardsen og skøyteløperen Hjalmar Andersen. Jeg møtte begge to og ble kjent med dem i voksen alder. Einar Gerhardsen var kjempegod til å fortelle om politikk, han lærte meg veldig mye. Og Hjalmar Andersen var akkurat så morsom og hyggelig som jeg hadde trodd. Han var også full av gode historier og en kjempeglad gutt.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Det har jeg sluttet med. Jeg tror ikke jeg har skeiet ut siden studenttida, jeg.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Jeg har ikke syntes det har passet med jobben min å gå i demonstrasjonstog. Men tog mot rasisme, for eksempel, og slike markeringer som den på Rådhusplassen etter 22. juli, det kan jeg bli med på.

Er det noe du angrer på?

- At jeg en gang takket nei til en korrespondentjobb i USA for NRK.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Barack Obama. En interessant person som jeg gjerne skulle ha snakket med.

sissel.hoffengh@dagsavisen.no