Altfor sjenert

Lasse Skagen 
(50)

Kunstnerisk leder

Film fra Sør pågår 
i disse dager

Hvilke bidrag vil du trekke fram som «må se» under årets festival?

- Da har jeg lyst til å trekke fram to musikkdokumentarer som det svinger godt av. «El Gusto: the good mood» av Safinez Bousbia, om et chaabi-orkester fra den algeriske byen Cashbah som gjenforenes etter 50 år. Jøder og arabere i skjønn musikalsk forening. Av alle ting åpner dette orkesteret årets Oslo World Music Festival. Den andre er «Searching for sugarman», som har grosset filmpriser over hele verden, om 70-tallslegenden Sixto Rodriguez som ble dyrket som en musikalsk gud i Sør-Afrika.

Profilen på årets festival er mørk? Hvorfor det? Er det et tegn i tida?

- Det siste året har vært preget av store kontraster - fra den altomfattende «ta vare på hverandre»-kultusen til hissig retorikk på hvor romfolket egentlig hører hjemme. Rommet i et menneskehode er fylt med kontraster - med store spenninger mellom glede og sinne, paradis og helvete - og i den nåværende «lebensfeel» merket jeg et behov for å trekke fram de store mørke dypene i menneskesinnet.

Er det vrient å drive filmfestival 
i Norge?

- Et litt snodig paradoks i det norske kulturlivet, i alle fall innen vårt område, er at alle utenfor landets grenser tror vi har tykke lommebøker. Men vi driver internasjonal filmfestival med 90 filmer for 4,1 millioner kroner i året; jeg kan forsikre at det er lite «pæng» når man vet hva det koster å leie inn film fra utlandet og organisere 280 visninger på kinoer som definitivt skal ha sin del av kaka.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- Den siste boka er den viktigste, og akkurat nå leser jeg med en viss sitring i kroppen George R.R. Martins «Game of Thrones», mens jeg gleder meg til neste sesong.

Hva gjør deg lykkelig?

- Når Vika kino er fullstappa av folk som buzzer rundt og ser forventningsfulle ut før de skal inn, da løsner endorfinene ja. Men lite slår selvsagt det å se ungene igjen når jeg har vært utenlands på festivalreise.

Hvem var din barndomshelt?

- Hehe. Jeg hadde en barndomsdrøm om å bli astronaut og var stolt av en stjernekikkert som jeg fikk av min far, så jeg digga nok Armstrong og gutta på månen i 69.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- For å være helt ærlig? At jeg er for sjenert. Spesielt overfor kvinner.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Med fare for å banne i kjerka; drikker to glass vin for mye.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- Har mer sans for demonstrasjoner på nettet i disse digitale ulvetider. Utvalget av saker å kjempe for her er det bare fantasien som setter grensen for. Akkurat nå demonstrer jeg på nett for Ai Weiwei.

Er det noe du angrer på?

- Hmm, ja. Jeg satt på med en kar fra Stavern til Evjemoen da jeg gikk på rekruttskolen for en masse år siden. Han fikk aldri noen bensinpenger av meg, det plager meg ennå. Men jeg husker ikke hva han het.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Ja, ... en usedvanlig vakker kvinne, med en usedvanlig vakker sjel, som trykket på stoppknappen for å prate enda mer om Schopenhauer hadde ikke vært av veien.

espen.rusdal@dagsavisen.no