Alle gode ting er tre

Hvem: John-Anders Strande (32)

Hva: Daglig leder i bransjeorganisasjonen Norsk Juletre.

Hvorfor: Det er jul. Og da kjøper noen av oss juletre.

Hei! Går det mye juletrær i år, eller?

– Vi har jo ikke oversikt enda, men vi har vært litt rundt og prata med selgere, og det virker som det går godt.

Å, bedre enn i fjor?

– Njei, i hvert fall omtrent på samme nivå som før.

Hvor mye selger en god juletreselger egentlig?

– Har du en god plass, om salgsplassen er innbydende og kvaliteten på trærne er gode, så kan du godt selge noen hundre trær.

Er selgerne bønder, som har kappa noen trær og kjørt til by'n?

– Det er både og. Noen er små produsenter, som selger direkte fra egen salgsplass, eller sjølhogst. Men det er jo også dem som selger videre.

Hvor lang tid tar det å lage et juletre?

– Det går åtte til ti år. Det begynner med planting det første året, og så må jo ugraset holdes unna, så det ikke kveler planta. Når det kommer litt opp i høyde, så må det stelles, med klipping og høyderegulering.

Hvorfor det?

– Du ønsker ikke at det skal vokse for fort heller, da blir de for åpne og glisne. Så da må vi inn med tanga.

Gi dem dårligere jordsmonn, så de vokser saktere?

– Nei, snarere tvert imot. Det er veldig bra at dem har litt gjødsel og en god næringsstatus. Et litt skrantende, halvsjukt tre, det vil drysse mye fortere.

Så, hvis jeg kjøper et tre som drysser, da er det en lat juletreprodusent?

– Njææ, det kan jo være tilfeldigheter og. Men hvis det er gjentakende år etter år, da kan det være du skal se deg om etter noe annet.

Men kjøper jo juletre så sjelden. Det er vanskelig å huske fra år til år.

– Det viktigste er jo at du er fornøyd med treet. At du liker det. Men en annen ting er jo ferskhet. Jo ferskere treet er, jo lenger holder det. Det er jo en snittblomst, per definisjon.

Hvor fersk er fersk?

– Der hvor produsenten sjøl selger egne trær og fyller på når det trengs, der er det ikke mange dager gamle. På slutten av salget, så hogger han kanskje kvelden før hver eneste kveld. Men kjøper du importerte trær, eller store partikjøp, er de hogd tidligere.

Jeg synes det er noe romantisk over det å stjæle trær ute i skauen ...

– Jeg veit ikke hvor romantisk det er, da må du sitte og se på et stjålet tre hele jula. Og blir du tatt, så kan det jo bli en liten smell.

Tar dere ofte tjuvhoggere?

– Nei, ikke ofte. Men det hender jo at en og annen skogeier oppdager både skog og stubber.

Hva med plastjuletrær. Er konkurransen derfra hard?

– Nei, der har vi senka skuldra. Det er ikke noe fart i det markedet lenger. Og forskninga viser at du må ha et plasttre i tjue år for at det skal være like miljøvennlig som ekte trær.

Men hvordan er salget sammenlignet med før plasten?

– Stabilt. Hvis du går ti år tilbake, så var det mange som henta juletre i skauen eller fikk hogge hos en fetter. Men siden har det skjedd mye med hvordan vi tenker at et juletre skal se ut.

Å? Er vi mer jålete i smaken?

– Vi er mer bevisste i alle fall.

Ja, beboerne i London var jo innmari sure på det Oslo-juletreet!

– Nå har folk sett på Disney og plastjuletrær og sånt. Det skal være tett og symmetrisk hele veien.

Er det ikke noe norsk og koselig over litt pjuskete og rare trær?

– Jo, det er jo det. Og vanlig gran står fortsatt ganske sterkt i markedet. Det er jo tradisjon. Men edelgrana koster jo ikke så mye mer.

Et par faste spørsmål på tampen: Er det noe du angrer på?

– Jeg kjøpte en maskin her. Usett. En gjødselmaskin for juletre, fra Danmark. Det var ikke noe lurt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Olaug Bollestad. Vi kunne tatt en ørliten prat om juletre og rammebetingelser.

Hvilke rammebetingelser da, egentlig?

– Det går på omdisponering. Noen ganger går det veldig greit, andre steder er det vanskelig.

Du vil gjøre matjord til juletre-jord?

– Vi er jo ikke for frislipp, men alle burde oppleve at de er omfatta av det samme regelverket. Det skulle vi ha prata litt om.