- Aldri vært tryggere å fly

På én uke, mellom 17. og 24. juli, styrtet tre fly på ulike steder i verden. Nå kan vi vel fastslå at det ikke lenger er trygt å fly, eller?

- Nei, det kan vi ikke gjøre. Hadde det vært en sammenheng mellom årsaker til flytragedier som skjer på kort tid, så ville det vært alvorlig med tanke på sikkerheten. Men det er etter alt å dømme helt ulike årsaker til disse ulykkene, og det er tilfeldig at de skjer på kort tid. Det vi sier, er at risikoen ved å fly er lik null, pluss skjebnen. Det er en risiko så liten at vi ikke har evne til å forstå et så lite tall. Det har faktisk aldri vært så trygt å fly som det er nå.

Hvor trygt er det egentlig?

- Hvis man reiser med IATA-godkjente selskaper, det er de beste og nest beste selskapene, alle selskaper som får lov å fly over Europa for eksempel, så er sjansen for en ulykke én til 10 millioner. Hvis man først utsettes for en ulykke, er sjansen for å miste livet 50 prosent. Det samme som ved å krasje i en bil i 100 kilometer i timen.

Hva skyldes det da at enkelte 
likevel er så redde for å fly?

- Én av grunnene er at vi mennesker ikke er programmert til å beherske luftrommet, og vi oppholder oss derfor i et fremmed element. Et sted der det er sterke krefter i sving. En annen årsak er at vi mangler kunnskap. Vi feiltolker signaler som for eksempel lyder og turbulens. Vi er ikke redde hvis en bil endrer turtall, men vi er redde hvis et fly gjør det. Vi er ikke redde for farten til et fly, men vi er redde hvis flyet faller noen centimeter. Mange mennesker er redde for det tekniske, andre av klaustrofobiske årsaker. Og svært mange kjenner litt på begge deler.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- Det må bli «Krig og fred» av Leo Tolstoj.

Hva gjør deg lykkelig?

- Det ene er å være sammen med familien. Det andre er å se pasienter som blir friske.

Hvem var din barndomshelt?

- Legen og filosofen Albert Schweitzer. For hans pionérarbeid med å bygge opp sykehus i Afrika.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg roter for mye med det praktiske. Jeg sier for mye ja, og avtaler hoper seg derfor opp.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da kjører jeg litt for fort.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- Jeg ville gått for noe, ikke mot. 
Og da ville det blitt for et bedre tilbud for rusmisbrukere. Det dreier seg om den gruppen mennesker som har det verst personlig, familiært 
og sosialt.

Er det noe du angrer på?

- Jeg angrer på at jeg ikke begynte å forske tidligere. Jeg begynte først etter 10 års praksis. Nå skal jeg snart gå av, og synes det er så mye spennende forskning og interessante problemstillinger jeg gjerne skulle sett nærmere på.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Min kone. Det er den personen jeg setter mest pris på, og som jeg har mest respekt for.

eirik.hind.sveen@dagsavisen.no