Tom Remlov. FOTO: ANNIKEN C. MOHR

Aldri Justin Bieber igjen

Winston Churchill var hans barndomshelt.

Tom
Remlov (62)

Administrerende direktør for Den Norske 
Opera & Ballett

Styrer Norges mest omtalte «konsertsted»

 

Invadert av tenåringsjenter og festforestilling for kongen og dronningen. Operaen er virkelig i vinden om dagen?

- Ja, det kan du trygt si.

Men det var kanskje en tabbe med Justin Bieber-konserten?

- Den formen dette fikk er selvfølgelig ikke noe vi ønsker. Her var det en arrangør som hadde fått anledning til å bruke taket og scenen som sto der på grunn av kongejubileet, og som fullstendig undervurderte appellen artisten hadde. Men Bieber-konserten var et engangstilfelle uansett. Den var alltid ment å være det.

Vil dere fortsatte med arrangementer som ikke er opera eller ballett etter dette?

- Absolutt. Det er viktig at vi som en institusjon innenfor de etablerte og klassiske kunstarter utviser en interesse for andre kulturelle uttrykk. Våre kunstarter eksisterer ikke i et vakuum, og ingen seriøse utøvere ønsker å isolere seg. Den andre siden ved dette er jo at operahuset er et fenomentalt ikon i seg selv og en turistmagnet som vi til enhver tid skal bekrefte er tilgjengelig for alle, og tilhører alle, uavhengig av alder, etnisitet og annet.

Hvilken bok ...

- Vil du ikke ha med noe om kongejubileet? Det synes jeg er en god illustrasjon på at operaen er et sted for nasjonale begivenheter. Vi er stolte og takknemlige for at regjeringen bestemte seg for å bruke oss til dette. Samtidig er det gøy at vi kan ha to begivenheter i hver sin ende av spekteret, «back to back», som vi gjerne sier.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- «Krig og fred» er en roman som har alt.

Hva gjør deg lykkelig?

- Jeg har en stor evne til å glede meg over ting, alt fra å se at epletreet jeg beskar i fjor blomstrer i år, til 10.000 mennesker på operataket. Når kona mi smiler ... Det er en sikker vinner. Og det gjør hun gudskjelov ofte.

Hvem var din barndomshelt?

- Churchill. Jeg er født i 1949, men krigen preget oppveksten min gjennom alt fra 17. mai-taler om de fem tunge årene, til at vi som guttunger lette etter tyskerhjelmer langs strendene i Oslofjorden, til faren min som var i Milorg, og vindjakken hans som var flekket av kruttslam. Da blir man interessert, og jeg begynte tidlig å lese biografier om Churchill.

Hva misliker du mest med deg selv?

- Evnen til forsoning er mennesket fremste særkjenne. Følgelig er det det jeg strekker meg etter.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Ha-ha-ha, ja da er jeg oppe hele natten og diskuterer med gode venner.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- Jeg ville være særs villig til å gå i tog for en videreføring av kulturløftet. I min nåværende jobb må man jo være villig til det. Jeg synes flertallsregjeringen skal ha full honnør for kulturløftet. Følgelig er det noe vi som jobber på dette feltet må kjempe for en videreføring av.

Er det noe du angrer på?

- Jeg angrer på at jeg ikke gjorde haneben til kona mi første gang jeg fikk øye på henne. Jeg gikk med henne i øyekroken så merkelig lenge. Det gikk mer enn ti år før det ble oss.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Herborg Kråkevik, men alle heiser som hun tar er vel allerede fulle.

tor.sandberg@dagsavisen.no