Advarer mot å varsle

Du sier at mobberne tok fra deg livet og yrket ditt, og du forsøkte også å ta ditt eget liv. Hvordan startet denne mobbingen?

– Mobbing har det ved seg, at det er snikende. Det var ingen som klappet til meg. Jeg ble utsatt for veldig grove beskyldninger og trusler som må karakteriseres som overgrep. Jeg varslet om dårlig arbeidsmiljø og ulovlig lederatferd, og jeg vant saken.

Hvorfor ville du skrive bok etter du har vært gjennom en opprivende sak med din tidligere arbeidsgiver?

– Jeg synes det var viktig å varsle folk, om hva som skjer, og få øynene opp for hvor farlig det er å varsle, og ta kampen med «se-bort-kulturen». Det er det samme med overgrep mot barn og voksne. Vi tør ikke se.

Saken endte i retten, hvor du vant på alle punkter. Hva har det gjort med livet ditt i ettertid?

– Det var veldig viktig. Retten ga meg troen på at jeg ikke var gal. Jeg er blitt bedre, men traumene jeg ble påført disse årene slipper aldri taket. Blir ikke kvitt det. Det er som opplevelsen av å være i krig. Det store nederlaget var å godta å bli ufør.

Hva er ditt råd til andre som opplever kritikkverdige forhold på arbeidsplassen og som vurderer å si ifra?

– Det er et verste av alt. Jeg advarer mot å varsle. Loven er grei, men den gir ingen reell beskyttelse.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Brødrene Løvehjerte» av Astrid Lindgren. Den sier like mye til barn som til voksne om mot og hvordan vi skal oppføre oss som mennesker.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være sammen med familien, og et brettspill. Min favoritt er «Bonanza», et kjøp-og-salg-spill, som handler om å bli rikest. Helst på hytta på Bohuslänkysten.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg tror igjen jeg må si Astrid Lindgren, men også Wenche Myhre. Hun sprer livskraft og livsglede. Kanskje derfor jeg har overlevd dette helvetet, fordi jeg har lært noe om livsglede.

Hva misliker du mest ved deg selv?

–Når jeg sosialt bommer. Når jeg prøver å være morsom, og ikke lykkes. Og kanskje jeg er litt for sint. Men jeg er ikke slem.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Tar mandagen tilbake som festdag.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Alt som har med rettferdighet og likhet å gjøre. Og jeg har gått i veldig mange.

Er det noe du angrer på?

– Ja, jeg angrer på at jeg varslet. Det er trist.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Sekretariatet i LO, Da skulle jeg fortalt dem, at de må ha større oppmerksomhet mot dem som trakasseres ut av arbeidslivet.