– Å pynte seg i bunad er lov

Selv om den tradisjonelle feiringen av 17. mai er avlyst, bør ikke det stanse oss fra å ta fram bunaden, mener Marit Jacobsen i Norges Husflidslag.

Hvem: Marit Jacobsen (61)

Hva: Direktør i Norges Husflidslag.

Hvorfor: Det nærmer seg 17. mai, som vanligvis er en festdag også for bunaden.

 

Med avlyste barnetog og tom slottsplass i Oslo, tror du mange bunader blir hengende ubrukte i garderobeskapet denne nasjonaldagen?

– Nei det tror jeg absolutt ikke. Tvert imot. I den situasjonen vi har nå vil folk gjøre hva de kan for å markere at det er 17. mai. Det er mye vi ikke kan gjøre av tradisjonelle 17. mai-aktiviteter, men å pynte seg i bunad er lov, og det er lov å lufte seg med bunad på balkongen, på veier og plasser, med god avstand.

Hvor utbredt er bunadbruken vanligvis 17. mai? Er det noen andre dager i året hvor like mange bruker bunad?

– Den er svært utbredt og skiller seg ut fra alle andre dager. I Norge har vi en helt spesiell tradisjon med bruk av folkedrakt/bunad som skiller seg fra andre vestlige land. Vi har en levende brukstradisjon og bruker bunaden ved bryllup, konfirmasjon, barnedåp, vitnemålsutdeling på skole og universitet, offisielle mottakelser, åpning av Stortinget og så videre.  

Marit Jacobsen i Norges Husflidslag har ikke bare én, men to bunader. Her er hun i Asker-bunaden sin.
Foto: Foto: Norges Husflidslag

Marit Jacobsen i Askerbunaden. Foto: Norges Husflidslag

Les mer: Slik blir 17. mai i Oslo

Har bunad og 17. mai alltid vært en selvsagt kombinasjon, eller er dette noe som har kommet etter hvert?

– Bunadbruk 17. mai har vært vanlig i svært mange år, men antallet som bruker den da har vokst med antallet personer som har bunad. Det har også vært større ulikhet mellom bygd og by tidligere. Mange bygder har lange folkedrakttradisjoner, og det var dermed mer vanlig å bruke bunad der 17. mai enn i byene. På 1960- og 70-tallet da jeg selv var barn og ungdom, var det langt mer glissent med bunader 17. mai. Jeg tror det var én til med vossabunad i 17. mai-toget i Asker da jeg gikk på barneskolen.

Lokallagene deres arrangerer blant annet kurs i bunadtilvirkning. Er mange slike kurs blitt avlyst eller utsatt på grunn av koronaen?

– Ja, flere kurs har stoppet opp, eller de videreføres digitalt som nettkurs. Men noen er i gang igjen tilpasset hensynet til smittevernet, med stor avstand, få i gruppa og så videre.

Les mer: Hvor mange kan vi samle til selskap nå? Her er de nye smittevernreglene forklart

Kan det føre til at mange ikke får ferdigstilt sin egen nye bunad i tide til årets 17. mai?

– Det er derfor lagene prøver å tilrettelegge for at man skal bli ferdig, og det jobbes virkelig godt fra de frivillige kursarrangørene for at dette skal la seg løse. Hadde ikke vært for at vi har så mange dyktige bunadslærere og lokale husflidslag som kursarrangører, ville «bunadverdenen» sett ganske annerledes ut både i den sitasjonen vi har i dag og under mer normale omstendigheter.

En bunad krever vel også en del vedlikehold og tilpasninger. Har dere merket noe til at folk nå utsetter å få gjort slike ting?

– De fleste av våre medlemsbutikker (Husfliden) har egne systuer og tilbyr nettopp dette også nå i vår, men det har selvsagt vært noe vanskeligere på grunn av smittefaren. Da er det bare å trekke inn magen og glede seg til neste år når bunaden er justert til din nåværende fasong. Vedlikehold som vask og stell av bunadsskjorta kan du jo fint gjøre på en utmerket måte selv.

Hvor mange i Norge har egen bunad?

– Det er mange. Eksakte tall har jeg ikke, men mer enn halvparten av alle kvinner i Norge har en bunad, noen har flere. Mennene kommer etter. Produksjon og salg av herrebunader er økende. Jentene får gjerne bunaden til konfirmasjonen mens gutta får den når de har fått mer «herrefasong,  i 25-årsalderen. Bunadbruken blant folk flest tok virkelig fart på 1990-tallet. OL på Lillehammer har mye av æren for dette.

Les mer: Bunadssøm settes ut til Estland, Kina og Thailand: – Jeg gråter nesten av tanken

 

Bunad er vel fryktelig dyrt, eller tar jeg feil? Ekskluderer prisen en del potensielle bunadsbrukere?

– Bunad er ikke en kjole eller dress, men mange plagg som krever stor grad av manuelt arbeid og mye håndverkskunnskap. Dette tar tid, og tid er som alle vet, kostbart. Timelønnen for bunadtilvirkere er dessverre lav. Det forstår du når det tar «en togreise fra Bergen til Oslo å brodere en lomme til Nordlandsbunaden», for å sitere en av våre bunadtilvirkere som har gjort nettopp det. (Lommen er det samme som den tilhørende vesken, journ. anmrk.) Mange arver hele eller deler av bunaden, det gir gjerne en ekstra stor verdi. Man kan sy selv, og det gjør mange, kursene tilbys over hele landet. Og man kan spare til kjøp, ønske seg flere deler etter hvert og så videre. Det er også vanlig i familier at det spleises på bunad til konfirmanten. Og du trenger ikke ha alt som tilbys av sølv og «stæsj». Noe må man jo ønske seg til 40-, 50-, eller  60-årsdagen også.

Hva slags bunad har du selv?

– Jeg har to bunader. En vinterbunad fra Voss arvet etter min mor, og Askerbunaden, levert av Asker Husflidslag, da jeg er oppvokst i Asker. Denne fikk jeg først da jeg fylte 50 år!

Kommer du selv til å bruke bunad 17. mai?

– Ja, det skal jeg! Om det blir Voss eller Asker kommer an på været. Jeg skal spille i korps i bunad, slik jeg også gjorde i fjor. Korps og bunad er en flott kombinasjon.

Ved hvilke andre anledninger bruker du bunaden?

– Mye i jobben ved større arrangementer, og når det skal være litt høytidelig ellers. Jeg brukte den også i vielsen til min datter i Berlin for snart fem år siden. Det var stor stas, og det gjorde at jeg fikk mange hyggelig blikk!

Selv om du er optimistisk med tanke på 17. mai i år, kan det like fullt bli mange støvete bunader å se i barnetogene om ett år, 17. mai 2021?

– Jeg håper og tror at alle typer bunader, med eller uten støv, blir tatt i bruk på 17. mai i år og til neste år. Det kommer stadig nye bunadbrukere til og vi skal være utrolig stolte av bunadbruken i Norge. Den må vi ta vare på og bevisstgjøre folk verdien av. Norges Husflidslag arbeider derfor sammen med flere andre organisasjoner for å få bunadbruk i Norge inn på Unescos liste over representativ, immateriell kulturarv. Bruk bunaden din så viser du at den er viktig for svært mange i Norge.

For abonnenter: Våre beste artikler om korona

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Tre som har betydd mye er «Siderhusreglene» av John Irving, «Ville svaner. Tre døtre av Kina» av Jung Chang og ikke minst «Møte ved milepelen» av Sigurd Hoel.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være aktiv, delta, snakke med folk, gå på kino, teater og konsert, reise, snakke med barnebarnet  på 1,5 år (nå kun på Facetime) og ikke minst å gå tur med bikkja.

Hvem var din barndomshelt?

– Det kan jeg rett og slett ikke huske at jeg har hatt, men jeg så alltid opp til pappa. Han var en strålende mann, med et uslitelig humør.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg snakker ofte for fort, noen ganger også før jeg har tenkt meg om. Det har jeg brent meg på flere ganger.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg går på restaurant og nyter god mat og drikke, gjerne etter en klassisk konsert. Hvis det er å skeie ut, da.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Har nesten aldri gått i demonstrasjonstog, foretrekker 17. mai-tog, men deltar ofte og gjerne i politiske debatter.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke lærte meg flere språk som ung, men det er fortsatt håp.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg tar nesten alltid trappen. 

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen