---
Hvem: Knut Skinnes
Hva: Daglig leder i Norwegian Re:textile
Hvorfor: Leder Norges første kombinasjonsanlegg for brukte tekstiler.
---
Gratulerer! Nylig åpnet Norwegian re:textile på Krøderen. Hva skal dere gjøre i anlegget?
– Vi tar imot tekstiler som sorteres til ombruk, henholdsvis til det norske og europeiske markedet. I tillegg sorterer vi ut fiber, som det er marked for, og leverer disse til aktører som gjør resirkulering – kjemisk eller mekanisk. Tekstiler som er verdifulle nok blir reparert.
1. januar 2025 fikk kommunene krav om å samle inn tekstiler. Som forbrukere skal vi ikke kaste tekstiler i restavfallet. Forstår alle hvor man kan kvitte seg med brukte tekstiler, og hvordan dette skal sorteres?
– Nei! Dagens system gjør det ikke enkelt nok for forbrukerne. Nesten 50.000 tonn tekstiler havner i restavfallet, hvor 65 prosent av disse er gjenbrukbare.
Hva bør gjøres?
– Den enkleste og beste løsningen er å la folk levere alle tekstiler de ikke skal ha lenger, til én kilde – alle tekstiler, så lenge de er rene og tørre. Så må vi ha systemer som sikrer at alle tekstiler som kommer inn blir sortert og benyttet mest mulig i ressurshierarkiet. Det er dette vi nå legger til rette for i Norwegian re:textile.
Hvor får dere tekstilavfallet fra?
– Vi tar imot tekstiler fra i underkant av 30 kommuner i dag. Det er også forventet at kommunene vil være vår største kilde til råstoff, men vi er også åpne for å ta imot fra innsamlere, merkevarer med flere – som ønsker å avhende sine tekstiler.
Jeg kjøper få nye klær. Generelt blir det kjøp av brukte klær, eller plagg jeg arver - plaggene repareres jevnlig.
— Knut Skinnes, daglig leder i Norwegian Re:textile.
Det kan bli store mengder fraktet til dere. Hvor stor er kapasiteten?
– Vi forventer en kapasitet på omkring 1500 tonn på anlegget på Krøderen. Vi har fortsatt god kapasitet til å ta imot mer tekstiler. Med 1.500-2.000 tonn er vi nok omkring 20 ansatte. I dag er vi 5. Vi jobber også med å klargjøre for å etablere flere sirkulære «tekstilhubber» andre steder i Norge, og er klare for denne oppbyggingen i takt med når volumene inn til oss øker.
Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet
Hvor skal dere levere tekstiler som er reparert, og tekstiler som kan gå rett til ombruk?
– Vi ønsker å være en framoverlent tilbyder av vintage – og «second hand» tekstiler til frittstående norske butikker. Vi vil også selge ulike kategorier i samarbeid med partnere, slik vi nå for eksempel tester ut med TESS, der vi skal selge en del brukt arbeidstøy, hos vår lokale butikk på Vikersund. Annenhver torsdag kommer vi til å selge tekstiler i vår outlet-butikk her på Krøderen. Samt at vi vurderer oppbygging av en stilren vintage-butikk, og butikkjede med basis i det vi sorterer ut her i Norge. En nettbutikk er også med i planene.
Organisasjoner som Fretex, Røde Kors, UFF og Kirkens Bymisjon har innsamlingsbokser – flere av dem også på miljøstasjoner og gjenvinningsanlegg. Blir Re:textile en konkurrent til frivillige organisasjoner?
– Vi anses nok av enkelte som det. Men vi ønsker ikke å konkurrere med aktører som setter ressursene først. Det vil si at de som ønsker å sortere, løfte mest mulig tekstiler ut av restavfallet og få brukte tekstiler høyest mulig i verdihierarkiet, er aktører som vi heier på – og vil bidra til skal lykkes.
– Samtidig utfordrer vi en del gammelt tankegods, der penger er eneste mål for en operasjon. I vår tilnærming er ressursutnyttelsen målet, så er en sunn og god økonomi avgjørende for å til dette på et godt vis, fortsette å utvikle tjenesten, selskapet og bransjen i en positiv retning.
Hva koster det kommunene å levere tekstilavfall til dere?
– Vi har et sorteringsdepositum på 5.000 kroner per tonn. Inntekter fra salget av alt vi sorterer deles med våre leverandører. Det vil si at når vi selger tekstiler, får kommunene, eller øvrige kunder, 75 prosent av denne inntekten, og re:textile 25 prosent. Totalt sett, uten transport til oss, og uten kommunens egne kostnader med å samle inn, ser det nå ut som om prisen til kommunen er omtrent null kroner. Når du har fått endelig oppgjør fra oss.
– Dette er en modell vi prøver ut, for å sikre at vi kan bygge opp et system der alle aktører har insentivet til å gjøre mest mulig, og best mulig innsamling av tekstiler av god stand og kvalitet. Vi har også rapporter med hvert lass som er levert, som gjør grunnlaget for det økonomiske oppgjøret – klimagassberegningen av arbeidet som er gjort med mer. Vi har full transparens i alle våre kostnader. Helheten i denne modellen mener vi bidrar til å sikre at vi kan utvikle et mest mulig ressurseffektivt system innenfor verdikjeden til tekstil. Dette er helt nytt, nye systemer, da må vi være åpne og forsøke å bygge det mest ressurs-ideelle systemet – sammen med aktørene i verdisirkelen.
I invitasjonen til åpningen skrev dere at dette er Norwegian re:textile sitt første sorteringsanlegg i Norge. Når kommer neste?
– Ja. Dette er det første anlegget. Men vi tar ett skritt av gangen. Det er helt klart behov for flere slike anlegg – vi er interessert, og klare for, å være med å etablere denne strukturen av sirkulære tekstilhubber i Norge.
Til Dagsavisen i fjor uttrykte leder av Indre Østfold renovasjon bekymring knyttet til lagring lokalt av store mengder tekstilavfall. Dere vil også få en mengde tekstilavfall som etter sortering må brennes. Hvor skjer det?
– Det skjer hos en forbrenningsaktør som har god utnyttelsen av varmen som skapes, og som kan gi oss en god pris. Dette, som andre avtaler, er ting som kontinuerlig vil være oppe til diskusjon, om hvor vi kan få de beste løsningene.
Kjøper du selv nye klær?
– Jeg kjøper få nye klær. Det skjer om det er hastverk og jeg har glemt noe jeg trenger. Generelt blir det kjøp av brukte klær, eller plagg jeg arver - plaggene repareres jevnlig.
Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)
Over til våre faste spørsmål: Hva gjør deg lykkelig?
– Folk som tror på noe. Godvilje og hjertelag. Unger. Sola.
Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?
– Tja. Jeg prøver å bruke de menneskelige superkreftene jeg allerede har best mulig. Jeg kan glede og motivere folk.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
– Det er mye: Bedre ressursutnyttelse, ivaretakelse av naturen, ivaretakelse av fødende kvinners rettigheter, levende norske bygder, oppbygging av norsk landbruk, 100.000 bønder i 2050, jordkarbon, bygningsvern, tradisjonshåndverk, forbud mot smarttelefon, bedre psykisk helse, forebyggende helse, natur på blå resept, mer kunnskap om natur og praktisk tilrettelegging inn i skolen, skolehager, redusert forbruk, redusert arbeidstid, mer tid – mer liv, mer kunst, mot janteloven, klimaendringer, en folkeaksjon for å flytte folk fra betong og ut på bygda og en aksjon for flere rom til stillhet og refleksjon. En aksjon mot egoisme og økonomisk egeninteresse, noe som gjennomsyrer mange virksomheter. Alle virksomheter skal operere for å bidra til å løse samfunnsmål. Bidra til sunne og lykkelige folk, og natur.
Puhhh, det var litt av en liste!
– Ja, og jeg har mange flere. Det er deilig å aksjonere – stå sammen om noe, stå opp for noe man tror på.
Forstår. Men da strammer jeg inn til hvilke tre personligheter du ville invitert til middag?
– Dalai Lama, Uma Inder og Xi Jinping.
Hvem ville du ha stått fast i heisen med?
– En heisreparatør! En koselig sådan.
Les også: Tekstilavfall er et galopperende globalt problem
Les også: Nå fraktes plast til Tyskland, snart skal den gjenvinnes i Norge
