Hvem: Kristian Berg Harpviken (63).
Hva: Sosiolog, forsker og Nobel-direktør.
Hvorfor: Var med på sitt første møte i Nobelkomiteen fredag.
I januar ble du ansatt som ny direktør for Nobelinstituttet etter Olav Njølstad. Hva fikk deg til å ville ha en slik stilling?
– Er man interessert i krig og fred, så er dette en av de mest spennende jobbene i verden, Nobels fredspris har en helt unik posisjon, og min jobb er å bidra til at vi skal ha gode priser, og til å skape oppmerksomhet rundt det mest meningsfylte jeg kan tenke meg.
Hva er dine hovedoppgaver som Nobel-direktør?
– Hovedoppgaven er å støtte komiteen i å gjøre gode beslutninger og legge til rette for gode nominasjoner. Jeg skal skape strukturerte møter og innhente evalueringer av de kandidater komiteen setter på en kortliste. Det er det aller viktigste.
Fredag var du med på ditt første møte med Nobel-komiteen. Hvordan var det?
– Det var et møte hvor de fem medlemmene av Nobelkomiteen og jeg deltok, og det gikk rimelig bra. Jeg har fortsatt mye å lære, men vi kom igjennom møtet med et bra utbytte. Det er spennende å være i dette rommet, sammen med kompetente og engasjerte mennesker. I første møtet går vi igjennom hele listen av nominasjoner. Og vi lager en kortliste over hvilke kandidater komiteen ønsker utredet.
– Som direktør har jeg ikke selv nominasjonsrett, men selv om jeg hadde hatt det ville jeg ikke brukt den muligheten i min jobb. Fristen for å komme med nominasjoner er 31. januar, og jeg har sittet og lest nominasjoner i det vide og brede. Ikke alle er gyldige, og det forekommer at noen nominerer seg selv. Det endelige tallet får vi i neste uke, men de siste årene har det ligget på rundt 300 nominasjoner.
Les også: En fredens mann i en krigersk tid
Er dette den ultimate drømmejobben for deg?
– Ja, er nok det. Litt fleipete sagt har jeg ofte sagt at jeg lurer på hva jeg skal bli når jeg blir stor. Nå er jeg Er 63, og det føles godt å endelig ha landet. Jeg har en meningsfull jobb i en krevende verden rundt oss. Det kjennes både riktig og godt.
Nobelkomiteen, utpekt av det norske storting, har delt ut Nobels fredspris siden 1901, da sveitsiske Henri Dunant fikk fredsprisen. Hvem i rekken av prisvinnere har gjort størst inntrykk på deg?
– Alle skaper ikke like stor begeistring bestandig. Men det er en fantastisk rekke av prisvinnere. Jeg møtte Juan Manuel Santos Calderón, Colombias president, som fikk Fredsprisen i 2016, for et par uker siden. Han har en utstråling og et nærvær, samt et intellekt, som gjør inntrykk.
Vi lever i en verden preget av krig og uro. Hvordan er det å skulle dele ut en fredspris med det bakteppet?
– Det er et bakteppe som gjør vårt arbeid enda viktigere. Nobels fredspris kan gjøre en forskjell. Nyhetsbildet er preget av krig, men like fullt er det sånn at det er mye utrolig godt arbeid for fred, både av individer og organisasjoner. Selv i de mest konfliktfylte områder jobbes det for fred.
Du har bakgrunn som både fredsforsker og gartner. Hvordan henger dette i hop?
– Det handler om å kultivere freden. Den skal sås i fruktbar jord, og den skal spire organisk. Men da jeg var rundt 20 år, overtok jeg en gård på Ringsaker. Da visste jeg ikke hva jeg skulle bli når jeg ble stor, så da ble det gartnerutdannelse. Jeg liker å bli møkkete på hendene. Det er bra for hodet.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
Det er så mange. Men «Lenker» («Links» på engelsk), av den somaliske forfatteren Noorudin Farah er favoritten.
Hva gjør deg lykkelig?
– Det er ikke noe enkelt svar på det. Der er nok å være i samspill med andre, gjøre noe sammen. Enten det er som sekretær for Nobelkomiteen, hvor jeg kan bidra til en god samtale, eller når jeg lager mat med familien.
Hvem var din barndomshelt?
– Bygdepresten på Brøttum. Gamleprest Andersen hadde vært misjonær i Kina, snakket kinesisk, og spilte piano. Og han hadde alltid med sjokolade til lillegutt. Så i ren lang periode skulle jeg bli prest.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg har en tendens til alltid å komme to minutter før sent. Jeg er litt optimistisk på tidsplanlegging. Men jeg kommer tidsnok når jeg må!
Hva gjør du når du skeier ut?
– Da har jeg en dag hvor jeg gjør ingenting. Spiser og drikker godt, gåren lang tur og slapper av. Det har vært litt lite av det så langt i år.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot/for?
– Som forsker og en som kommenterer, så har jeg i grunnen valgt å ikke gå i tog. Men det er flere ting som kunne få meg til det. Sist jeg gikk i tog var Rosetoget i 2011.
Er det noe du angrer på?
– Jeg har det ikke med å angre på så mye. Tar jeg feil valg, så tar jeg ansvar, og gjør det beste ut av det.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Akkurat nå med tidligere direktør for Nobelinstituttet, Geir Lundestad. Han var en stor fornyer av fredsprisen, men har dessverre gått bort.
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
Les også: Lars West Johnsen: Donald Trump er i ferd med å strupe Amerika
