Navn i nyhetene

80 år siden frigjøringen: – Var nesten umulig for krigsseilere å få krigspensjon

– Krigsseilerne ble husket på i minnetalene i 1945, men da var knapt noen av sjøfolkene kommet hjem, sier Bjørn Tore Rosendahl som leder Krigsseilerregisteret. Så langt er over 40.000 norske krigsseilere registrert.

---

Hvem: Bjørn Tore Rosendahl (53)

Hva: Historiker og leder for Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand

Hvorfor: Krigsseilerregisteret har hittil registrert 72.379 norske og utenlandske krigsseilere under andre verdenskrig

---

Hei, om et snaut år er det ti år siden Krigsseilerregisteret ble tilgjengelig for alle. Antallet registrerte krigsseilere er anselig. Hvor får dere tak i navn og faktaopplysninger?

– Takket være et godt og langvarig samarbeid med Arkivverket får vi tilgang til arkivopplysninger om krigsseilere i arkivmateriale som er digitalisert, og gjort tilgjengelig på Digitalarkivet. Så suppleres dette med informasjon fra andre norske og utenlandske arkiver, i tillegg til dokumentasjon vi får tilsendt fra mange etterkommere.

Hvor mange norske sjøfolk seilte i krigsårene 1939 – 1945?

– Det jobber vi fortsatt med å finne ut! Hittil har vi registrert 41.539 norske menn og kvinner som seilte i den norske handelsflåten og i marinen, 1939–1945. Akkurat nå har vi et tidkrevende prosjekt for å dokumentere de som seilte i nøytral fart 1939–40 og i tyskkontrollerte farvann 1940–45. Når dette prosjektet er ferdig, vil nok det totale antallet nærme seg 50.000.

Den norske handelsflåten spilte en avgjørende rolle under 2. verdenskrig. Her fra et handelsskip underveis i konvoi over Atlanterhavet høsten 1941.

Forstår, hvilken betydning hadde handelsflåten under 2. verdenskrig?

– Ingen av de store allierte nasjonene hadde landforbindelse, og derfor ble det helt avgjørende å ha tilstrekkelig med handelsskip og sjøfolk som kunne frakte forsyninger mellom dem. Den norske handelsflåten var verdens fjerde største, og særlig de norske tankskipene spilte en avgjørende rolle i å frakte drivstoff til Storbritannia de første årene av krigen.

Det var en manglende kunnskap og forståelse i det norske samfunnet, både om betydningen av krigsseileres innsats og påkjenningene de hadde vært utsatt for.

—  Historiker Bjørn Tore Rosendahl om årene etter frigjøringsdagen i 1945

I Krigsseilerregisteret er det ikke «kun» navn på sjøfolk og båter som seilte under 2. verdenskrig, men også referat fra sjøforklaringer. Hva har overrasket deg mest i arbeidet med bakgrunnsmaterialet?

– I sjøforklaringene gir de overlevende et detaljert og usminket bilde av hva som skjer under et forlis. Jeg slutter aldri å bli forbløffet over hva mennesker kan gå gjennom, og likevel klare å overleve. Samtidig blir man jo sittende og lure på hvordan enkeltmenneskene hadde det etterpå. Mange fikk det jo svært vanskelig.

Ja, historien om krigsseilerne beskrives som et mørkt kapittel i norsk krigshistorie. Hva skjedde i årene etter frigjøringsdagen i 1945?

– Krigsseilerne ble husket på i minnetalene i 1945, men da var knapt noen av sjøfolkene kommet hjem. Etter mer enn fem år borte fra hjemlandet, opplevde mange krigsseilere en vond hjemkomst. Kort sagt ble tiden etter 1945 lenge preget av tapte kamper om penger, mot helseproblemer og for anerkjennelse. Det var en manglende kunnskap og forståelse i det norske samfunnet både om betydningen av krigsseileres innsats og påkjenningene de hadde vært utsatt for.

Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)

Det gikk noen år før krigsseilerne fikk krigspensjon?

– Fram til en lovendring i 1968 var det nesten umulig for krigsseilere å få krigspensjon. Fram til da måtte man selv bevise at helseproblemene kunne knyttes direkte til krigserfaringene. Det var ikke så lett dersom skadene var psykiske traumer, etter flere år med farefulle seilaser og konstant frykt for å bli torpedert.

… og først i 1972 fikk krigsseilerne som seilte for statsrederiet Nortraship oppreisning. En offisiell unnskyldning og æreslønn. Hvilken betydning fikk denne anerkjennelsen?

– Stortingets såkalte Ex Gratia-vedtak i 1972 var å bevilge 180 kroner for hver måned en krigsseiler hadde seilt ute under krigen (en ex gratia-betaling er en utbetaling som skjer uten at giveren erkjenner erstatningsansvar eller rettslig forpliktelse red.anm.) Det innebar både en takk og en slags unnskyldning, men også en kompensasjon for at krigsseilerne tidligere hadde tapt kampen om å få utbetalt pengene i Nortraships «hemmelige fond». Krigsseiler Leif Vetlesen sa dette om stortingsvedtaket: «Uretten var gjort god igjen. Altfor mange krigsseilere fikk dessverre aldri oppleve det.»

– Arkivene etter disse utbetalingene utgjør forresten den viktigste kilden til arbeidet med Krigsseilerregisteret.

Mannskap i handelsflåten bemannet også luftskytskanoner om bord. Hjemkomsten til Norge ble tung.  – Etter mer enn fem år borte fra hjemlandet, opplevde mange krigsseilere en vond hjemkomst, forteller historiker Bjørn Tore Rosendahl.

Hva betyr krigsseilernes historie for etterkommere, som kan hende får ny fakta – og oppdager historier de ikke har kjent til?

– Vi mottar rundt tusen publikumshenvendelser i året, og veldig mange av disse er fra etterkommere og slektninger til krigsseilere. Vi hører gjerne at krigsseileren ikke fortalte om opplevelsene fra krigen, og derfor betyr det mye for mange å få konkrete svar om for eksempel forlis.

Avdøde forfatter Jon Michelet fikk stor oppmerksomhet for å løfte fram krigsseilernes skjebne. I senere år har filmene «Krigsseileren» og «Konvoi» rullet på lerretet. Er det nok til at yngre generasjoner skal forstå krigsseilernes kamper?

– Det hjelper i alle fall. I våre møter med skoleelever merker vi at særlig spillefilmene har bidratt til at unge mennesker har fått økt interesse og kunnskap om denne delen av krigshistorien. Litt den samme effekten som Jon Michelets bøker fikk for den litt mer voksne delen av befolkningen. Som historisk konsulent på både bøkene og spillefilmene har det vært både inspirerende og lærerikt å se hvordan historieformidling kan levendegjøres på så gode måter, samtidig som historien tas på alvor.

Vi lever i en urolig tid, med krig i Europa. Det nærmer seg 80-årsmarkering for frigjøringsdagen 1945. Hva skal du gjøre 8. mai?

– Det blir en storslått markering på ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, hvor jeg jobber. Så planlegger jeg også å dra til Farsund, på avduking av skulpturen av den kvinnelige krigsseileren, Fern Sunde.

Over til våre faste spørsmål, hva gjør deg lykkelig?

– Mest euforisk er jeg nok når Liverpool vinner en Premier League-kamp på overtid. Enda mer lykkelig er jeg likevel når hele familien min på fem er samlet.

Hvem var din barndomshelt?

– Oddvar Brå. Ti år gammel skrev jeg stilen «Da ble jeg glad», etter at jeg så han vinne 15 km i VM på ski i Oslo.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?

– Jürgen Klopp, Michael Palin og Volodymyr Zelenskyj. Tre interessante personligheter, som jeg også mistenker vil være veldig hyggelige å spise middag med.

Hvem ville du ha stått fast i heisen med?

– Donald Trump. For å prøve å finne ut om han virkelig mener alt det han sier. Jeg blir mer og mer redd for at han faktisk gjør det.

Den norske handelsflåten deltar i den allierte invasjonen i Normandie juni 1944. Blant de tusen større og mindre handelsfartøyer som deltok i invasjonen, og som senere brakte forsyninger fram til stranden der troppene gikk i land, er en mengde norske skip. Her er  fyrbøteren  på et av skipene, S/S «Vestmanrød» av Skudenes, som ved  ankomsten til Normandie-kysten tok en tur på dekk. Bildet er tatt i det øyeblikk han får det første glimtet av Frankrike.
Den norske handelsflåtens innsats under krigen 1940-45.  «Columbus» er torpedert og står i brann. Mannskapet er i livbåter på vei mot «Tuscaloosa» som tar dem om bord.

Les også: Lars West Johnsen: Donald Trump er i ferd med å strupe Amerika

Les også: Hjalp fattige barnefamilier, nå trenger moren selv hjelp

Mer fra Dagsavisen