Navn i nyhetene

Demokrati for selverklærte dummies

Enkelte går rundt med en oppfatning om at de ikke er kvalifisert til å mene noe om samfunnet vi lever i. Det må de slutte med med en gang, mener forfatter Ida Rosenqvist.

---

Hvem: Ida Rosenqvist

Hva: Forfatter og kommunikasjonssjef på Politihøgskolen

Hvorfor: Har skrevet boka «Makta er vår – politikk og påvirkning i det norske demokratiet» sammen med Thea Lysne

---

Tittelen avslører jo mye, men hva handler boka om?

– Vårt mål er at det skal være en populærvitenskapelig bok om politikk og demokrati, inspirert av hvordan medisin har blitt løfta de siste åra. Tenk «Hjernen er stjernen», «Gleden med skjeden», «Sjarmen med tarmen», og så videre. Vi fant ikke på noe like artig rim som tittel, da. Hehe. Vi vil gi en lettfattelig innføring i hvilke bestanddeler demokratiet består av, og hvilke påvirkningskanaler vi som vanlige borgere har. Litt sånn, det man kanskje har glemt fra samfunnsfagtimene på skolen. Boka er for dem som ønsker en oppfriskning i kunnskapen om politikk og demokrati, de som tenker: «åh dette burde man vite, men det hadde jeg ikke så god kontroll på likevel».

Ida Rosenqvist og makker Thea Lysne gir deg en oppfriskning i alt du har glemt fra samfunnsfagtimene på skolen.

Du skriver om at i arbeiderklassehjemmet du vokste opp i, anså dere ikke dere selv som kvalifiserte til å snakke om politikk. Er dette vanlig, tror du?

– Det finnes forskning som viser at jo høyere opp du kommer på den sosiale rangstigen, jo mer berettiget føler du deg til å delta i samfunnspolitikken og mene noe om politikk. Fra svogerforskning og min egen bakgrunn, har det vært en vanlig med en oppfatning om at politikk, det kan de som har greie på det drive med. Politikk blir liksom noe stort og farlig, og man må ha så mye kunnskap for å mene noe om det. Det mener Thea og jeg er en tanke vi bare må legge bort. Uansett hvilken sosial tilhørighet man har, eller hvor tjukk lommeboka vår er, er vi alle en del av demokratiet. Vi eier det like mye, og vi tar vare på det ved å bruke det.

Les også: – Klimasaken må være på toppen av agendaen (+)

Hvordan påvirker det demokratiet da, om folk ikke tror de bør mene noe om politikk?

– Det er nettopp det! Da får vi et fattigere demokrati, og mister perspektiver og livserfaringer som er viktige. Det er også et mål for oss, å styrke den politiske og demokratiske selvtilliten til så mange som mulig.

Hvordan kan vi bli bedre på å påvirke når det trengs?

– Det gjelder å finne ut hva som er riktig kanal. Har du et stort engasjement for en enkeltsak, kan det hende at det å bli medlem av en organisasjon er riktig. Da slipper man å stå alene. Gjelder det noe som påvirker lokalsamfunnet ditt, er kanskje et innsalg til lokalavisa riktig kanal. Er det flere sett med saker, kan det å bli medlem av et politisk parti være veien, kanskje også ta på seg verv etter hvert. Man må finne ut hva det er en vil kjempe for, og hvilken kanal som er mest effektiv. Vi prøver å presentere dette på oversiktlig måte, for å gi folk en liten veileder til hva som er riktig kanal.

Hva håper du folk sitter igjen med etter å ha lest boka deres?

– Jeg håper at de får større selvtillit og bruker stemmen sin, og at flere får en åpenbaring om at politikk er det vi har rundt oss. Mange tenker at politikk er kjedelig eller at de ikke bryr seg, men politikken er rundt oss overalt, hele tiden. Det handler om livene våre, hverdagene, skolene barna går på, veiene vi går på, husene rundt oss ... Nesten alt påvirkes av politiske vedtak!

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg blir lykkelig av rolige stunder og øyeblikk med mannen og datteren min. Sånne rolige morgener, så langt det er mulig med en ettåring, hvor vi ikke må rekke noe og bare kan være i nuet sammen.

Les også: Bibelhistorien i moderne og humoristisk form

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg tror jeg må si mamma og pappa! Jeg så veldig opp til dem.

Så hyggelig! Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er veldig svak for sukker, store mengder sukker, så da baker jeg noe med masse fett, sukker og kalorier.

Og spiser det da, antar jeg?

– Uten skam!

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Den klassiske, å kunne fly. Kjapt kunne komme meg fra a til b. Og å kunne observere ulike miljøer fra et fugleperspektiv! Det ville passet nysgjerrigheten min veldig godt.

Hva liker du best ved deg selv?

– Oi! Jeg tror og håper at jeg er empatisk med mennesker, og at jeg ser de rundt meg.

Hvem skulle du helst sittet fast i heisen med?

– Veldig gjerne Kong Harald! Han har levd et helt liv, og møtt mange mennesker og vært gjennom veldig mye small talk i sitt liv. Jeg er nysgjerrig på hvordan han begynner å smalltalke. Da skulle jeg vært ganske stille og latt han føre samtalen. Hva er hans innganger? Han er yrkesprofesjonell på «small talk», og sannsynligvis den i Norge som har snakka med flest mennesker i mest forskjellige situasjoner.

Les også: Mímirs flaue bartabbe: – Ny dag, nye nederlag. Er det ikke det man sier?

Les også: Erika Fatland: – Jeg er kanskje litt «mann» i hodet

Mer fra Dagsavisen