---
Hvem: Matilde Angeltveit (25).
Hva: Politisk rådgiver på klima i Kirkens Nødhjelp.
Hvorfor: 10. februar er det frist for alle land til å levere nye klimamål for 2035 til FN.
---
Kirkens Nødhjelp jobber i over 30 land med nødhjelp og utviklingsarbeid. Ser dere konsekvensene av at klimaet endrer seg i disse landene?
– Ja, hele tida. Sakte, men sikkert gjør klimaendringene jobben vår litt vanskeligere, og med ujevne mellomrom rammer klimakatastrofer på måter som raserer det som er bygget opp. Klimaendringene fører til at det som tidligere var hundreårs- eller tusenårsflommer og tørke, nå kan skje hvert tiende eller femte år. Det kan føles som en kamp mot klokka, og det er selvfølgelig veldig frustrerende når vi vet at dette bare kommer til å bli verre hvis ikke det skjer store politiske endringer i land som Norge.
Hvilke av landene «deres» rammes hardt?
– Det sørlige Afrika står midt i en langvarig tørkeperiode som varte i hele 2024 og som har ført til at 26 millioner mennesker er truet av sult, ifølge Verdens matvareprogram, og mange av landene vi jobber i – som Zambia, er blant de aller hardest rammede. Vi jobber hardt for å unngå hungersnød, blant annet ved å bygge ut brønner og tilgang på vann og å lære opp småskala bønder i såkalt klimasmart landbruk hvor mer robuste planter dyrkes på en måte som sparer vann.
Regjeringen har bedt om innspill på hva som bør være Norges klimamål for 2035. Kirkens Nødhjelp mener det er nødvendig med et kutt på 80 prosent sammenlignet med 1990. Hvorfor det?
– Kirkens Nødhjelps klimapolitikk bygger på et rettferdighetsprinsipp om at det er landene med høyest utslipp og mest penger som bør ta de største og raskeste utslippskuttene. Med en sånn logikk må Norge kutte veldig mye veldig raskt. Sånn sett er 80 prosent egentlig veldig lite, og derfor kobler vi dette kravet med et krav om at Norge må trappe ned olje- og gassproduksjonen og trappe opp klimafinansieringen til utviklingsland for å bidra til utslippskutt også utenfor våre egne landegrenser.
Norge har frist på seg til 10. februar med å levere nye klimamål til FN, men regjeringen har varslet at den ikke rekker å gjøre det før noen måneder senere. Hva tenker du om det?
– Det er dårlig av Norge. Denne fristen har regjeringen visst om omtrent siden Parisavtalen ble vedtatt, så det burde vært mulig å planlegge dette bedre. Det virker som at få land kommer til å overholde denne fristen, og det sender jo et signal om at det greit å ignorere de internasjonale reglene vi har satt for oss selv. Det bidrar til å gjøre det globale klimasamarbeidet vanskeligere.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Den globale oppvarmingen passerte 1,5 gradersgrensa satt i Parisavtalen, i fjor. Er det lenger mulig å unngå å passere en global oppvarming på 2 grader, som er det andre målet i Parisavtalen?
– Skal vi tro forskerne er det mulig, ja, men det krever en helt annen politisk vilje enn det vi ser i dag. Klimasaken må være på toppen av agendaen for politikerne som sitter med ansvar i dag, og for alle vi som skal stemme til høsten. Men det er bare mulig hvis vi slutter å hele tida dytte ansvaret på noen andre, et annet sted, en annen tid. Hadde vi vært der vi er nå for 20 år siden, kunne vi lagt opp til mer planlagte, gradvise utslippskutt. Men den luksusen har vi ikke lenger.
Donald Trump trekker nå USA ut av Parisavtalen, som han også gjorde i sin første presidentperiode. Hva kan det føre til?
– Trump gjør alt han kan for å kjøre verdens klimapolitikk i grøfta. Heldigvis har han ikke den makten, og foreløpig er USA det eneste landet som har trukket seg fra Parisavtalen. En del av Joe Bidens klimapolitikk er irreversibel, og både andre land og amerikanske delstater slår nå fast at de fortsatt skal nå sine mål, uavhengig av Trump.
Er det likevel grunn til bekymring?
– Da jeg først begynte å engasjere meg i klimasaken for rundt ti år siden, trodde vi at når klimaendringene startet å ramme rike land, ville folk forstå alvoret. Men nå står Los Angeles i brann, Spania har opplevd storflom og 175.000 europeere dør av hete hvert år. Et sitat som har gått viralt på sosiale medier i det siste er treffende: «Klimaendringene vil manifestere seg som en rekke katastrofer sett gjennom telefoner med videoer som kommer nærmere og nærmere der du bor, helt til du selv er den som filmer det.» Likevel kan det virke som klimaengasjementet i befolkningen er lavere nå enn for noen år siden. Hvis man ikke blir bekymret, har man ikke fulgt med i timen.
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
Over til våre faste spørsmål i denne spalten. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Boka «Human kind» eller «Folk flest er gode» på norsk, av Rutger Bregman, anbefaler jeg alle å lese. Det er fort å miste håpet i virvaret av fryktelige nyheter og kriger fra hele verden, men denne boka prøver å knuse myten om at mennesker innerst inne er onde. Boka har noen håpefulle perspektiver på samfunnet, på hvorfor noen gjør fæle ting og hvorfor de fleste ikke gjør det.
Hva gjør deg lykkelig?
– Sol, snø og frisk luft. Egentlig er vi jo bare som potteplanter med følelser. Ellers – familie og venner selvfølgelig, men jeg hadde også blitt ganske lykkelig hvis Norge lagde en utfasingsplan for olja og ga 67 milliarder kroner årlig til klimafinansiering. Da kunne jeg tatt sommerferie med god samvittighet.
Hvem var din barndomshelt?
– Astrid Lindgren, kanskje – jeg ville bli forfatter da jeg var liten. Eller Marit Bjørgen. Hun er jo en stjerne.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg skulle på en måte gjerne vært en sånn person som bare elsker å stå opp tidlig, trene og drikke smoothie med kål og brokkoli. Samtidig er jo de menneskene litt irriterende også, så det går kanskje fint.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg tror ikke jeg har «å skeie ut» i vokabularet mitt, mest fordi jeg lever et liv med veldig få regler. Jeg vet ikke hva det sier om meg, om det betyr at jeg aldri skeier ut eller at jeg skeier ut hele tida?
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?
– Mye! Jeg synes nordmenn bør ha lavere terskel for å demonstrere mot urettferdighet. I fjor sov jeg noen uker i telt med Palestinacampen på Blindern, og jeg har arrangert mange aksjoner for alt fra jordvern til bedre regler mot skatteparadiser.
Er det noe du angrer på?
– Jeg har for dårlig hukommelse til å huske å angre på ting. Men jeg kunne sikkert brukt mindre tid på skole da jeg var yngre, det er jo mye annet gøy å bruke fritida på.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det spørs kanskje litt på hvor lenge den heisen står fast. Men jeg kunne godt tenkt meg en heisprat om Høyres klimapolitikk med Erna Solberg.
Les også: Filmen om «Ibelin» rører en hel verden til tårer (+)
Les også: Naturskader for over 1,3 milliarder kroner i 2024
Les også: Kina lover å støtte WHO etter at Trump går motsatt vei
