Navn i nyhetene

Fyrverkeri-debatten: – Nyttårsaften uten er helt utenkelig

Nordmenn er splittet om nyttårstradisjonen. Rikard Spets tror ikke at hovedstadens lysshow lever opp til standarden.

---

Hvem: Rikard Spets (53)

Hva: Talsperson for Norsk Fyrverkeriforening

Hvorfor: Nesten 3 av 4 nordmenn er positive til forbud mot privat fyrverkeri. Rikard Spets er ikke en av dem.

---

– Hvorfor er det så gøy med fyrverkeri?

– Det er jo noe man gleder seg til, som er spennende og flott å se på. Og så handler det om den stemninga når man går og venter på at det skal bli et nytt år, at man skal legge fra seg det gamle og begynne på noe nytt. For mitt vedkommende er det noe jeg har gjort så lenge jeg kan huske. Jeg maste, maste, maste, og gledet meg så mye til nyttårsaften. Å få se på himmelen og lydene og luktene og alt som fulgte med det. Og jeg ser jo at andre har de samme tradisjonene og den samme gleden.

– Ja, for hva betyr sånne tradisjoner for oss nordmenn?

– Nyttårsaften er kanskje den dagen i året hvor flest nordmenn er ute og feirer en felles begivenhet, bortsett fra 17. mai. Ni av ti nordmenn er ute for å ønske hverandre godt nyttår, det er en egen stemning. Bare 35 til 40 prosent av nordmenn kjøper fyrverkeri, men 90 prosent er ute for å se det. Det er en viktig begivenhet, spesielt for barnefamilier. Det er på en måte en avslutning på jula også.

– I år markerer Oslo det nye året med lysshow på Rådhusplassen. Blir det det samme som fyrverkeri?

– Jeg tror ikke det. Det blir sikkert kjempeflott for dem som er der, men jeg tror ikke det kan måle seg med fyrverkeri. Fyrverkeri kan du se uansett hvor du står, men lysshow og lasershow er ofte avhengig av hvor du står, og hvilken vinkel du observerer fra.

– Ifølge en undersøkelse fra Norstat på vegne av Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon, ønsker nesten 3 av 4 nordmenn forbud mot private fyrverkeri. Det er ikke du enig i?

– Nei, jeg er ikke enig i det. Dette er jo et spørsmål som forutsetter at kommunen arrangerer fyrverkeri. Og undersøkelsen viser at befolkningen er omtrent delt på midten. 40 prosent er veldig for, og 40 prosent er veldig imot. De fleste som sier at de ønsker forbud er eldre og enslige, og dem blir det flere av.

Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)

– Men du er én av dem som er veldig for?

– Ja, nyttårsaften uten fyrverkeri, det er helt utenkelig. Det er jo litt avhengig av hvor du bor også da. Hvis vi bodde i Oslo, og det var et stort lysshow ved festningen, så hadde vi sikkert gått dit for å se på det. Men nyttårsaften feires fra Kirkenes til Lindesnes, og det er ikke praktisk gjennomførbart at alle nordmenn skal samle seg noen få steder på nyttårsaften. Det er en kostnad og en praktisk gjennomføring som ikke henger på greip.

– Fyrverkeri har som kjent konsekvenser for blant annet dyreliv og miljø. Hva tenker du om denne kritikken?

– Det fyrverkeriet som sendes opp her i Norge inneholder ingen miljøgifter, så det er en myte. Men for dyrene er det viktig at man viser hensyn og respekterer oppskytningstiden, som er på nyttårsaften mellom klokken 18 og 2, slik at det er forutsigbart. Og det er viktig at man viser ekstra hensyn til dyr som har fluktrefleks når noe skremmer dem. Men ofte er det eierens atferd mer enn dyret som må justeres. Dyr må trenes opp til å være med mennesker. Ellers består Norge av 95 prosent utmark, så ville dyr vil forsvinne vekk fra mennesker, og så vil de jo komme tilbake etterpå.

Slik så det ut sist gang Oslo kommune hadde offentlig fyrverkerishow ved Rådhuset på nyttårsaften i 2019/2020. Foto: Berit Roald / NTB

– Dessverre rykker brann- og redningsetatene ut til ulykker og branner som følge av fyrverkeriulykker hvert år. Hvordan sørger man for sikker bruk av fyrverkeri?

– Det er viktig at man holder seg edru, fordi alkohol svekker vurderingsevnen. Alkohol og fyrverkeri hører ikke sammen. Og så er det veldig viktig å ikke gå tilbake igjen til fyrverkeriet hvis det er en feil på det. Vi ser at folk tenner på fyrverkeriet, så skjer det ingenting, og så går de tilbake mens det fremdeles er påtent. Da kan det treffe vedkommende.

– Hvis fyrverkeriet ikke antenner, skal man gå tilbake til forhandleren og få pengene tilbake. Og bruk beskyttelsesbriller, selvfølgelig, for de virker. De aller fleste forhandlere deler ut dette gratis, eller for en veldig rimelig penge, så det skal være påbudt. Det var registrert ti øyeskader etter nyttårsaften i fjor, og vårt mål er null. I Finland er det påbudt å bruke beskyttelsesbriller, og der har de færre øyeskader på nyttårsaften enn i Norge.

– La oss gå over til litt hyggeligere spørsmål.

– Var ikke dette hyggelig, da?

– Jo da, øyeskader og sånn?

– Jo, jo. Altså, i henhold til Folkehelseinstituttet er det 24.000 øyeskader i Norge hvert år (2021), og ti av dem kommer av fyrverkeri. Menneskelig aktivitet generelt sett genererer skader. Går man en tur i skogen, sykler eller hva man gjør, så er det en risiko for å bli skadet.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg våkner opp om morgenen og vet at jeg ikke skal gjøre noen ting. Det skjer vel ganske sjeldent, men det å våkne opp en sommerdag og vite at i dag skal jeg ikke gjøre noen ting annet enn å kose meg. Det gjør meg veldig glad. Ellers er jeg selvfølgelig glad i å være sammen med familien min.

– Hva gjør du når du skeier ut da?

– Da spiser jeg litt for mye god mat, tar et glass mer enn jeg egentlig burde og så ser jeg på gullgraving på TV.

– På hva?

– Gullgraving. Det er så fascinerende å se på at de graver gull ut av bakken. Det kan jeg se på i timevis. Og så ser jeg på programmer om overlevelse i villmarka. Det synes jeg er veldig fascinerende.

– Er det noe i livet du angrer på?

– Oi, det er masse. Masse, masse, masse. Jeg er jo 53 år, så det er mye jeg skulle gjort annerledes. Det er helt sikkert. Men sånn går det ikke an å tenke. Man må gå framover.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg har jo skrevet to bøker selv, da.

– Du svarer dine egne bøker?

– Nei, jeg gjør ikke det. «Animal Farm» gjorde dypt inntrykk på meg. Måten den fremstiller samfunnet på, det er et oppgjør fra George Orwell. Ellers er jeg veldig glad i Wilbur Smith, spesielt de første bøkene hans fra Afrika, og serien fra Egypt. Han er en veldig god historieforteller. Thrillere og spenningsromaner har jeg lest mye opp gjennom årene. Thriller, spenning, fyrverkeri.

– Hvem ville du stått fast i heisen med? Levende, død …

– Død òg? Det vet jeg ikke. Men kanskje Donald Trump. Jeg kunne tenkt meg å bli bedre kjent med ham, forstå tankegangen hans og stille ham noen spørsmål direkte. Hvordan han tenker rent logisk, det tror jeg hadde vært interessant.

Les også: Mistet sønnen til selvmord: – Jeg visste ikke at man skal spørre om selvmordstanker (+)

Les også: Kamp mot «klimamelk»: Ytre høyres kulturkrigere har vunnet en stor seier

Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)

Mer fra Dagsavisen