---
Hvem: Johnny Leo Johansen (56).
Hva: Skogsboer og soloseiler fra Fredrikstad.
Hvorfor: Feirer julaften alene i skogen, med naturens egne antioksidanter som medisin og lutefisk i en kokegrop.
---
God jul i skogen. «Innover der og bortover slik», skrev Alf Prøysen. Det er kan hende kun du, snekker Andersen og julenissen som er på slike plasser julekvelden?
– Det er nok ikke så mange av oss. Men jeg har sett noen som har tatt hundespann innover fjellheimen og feiret jula i telt.
Hvorfor være alene i skogen under julehøytiden?
– Det å komme seg ut på tur gir en helt spesiell ro for meg. Skuldrene senker seg. Det er mye verdi i dette enkle livet. Samtidig tenker jeg på dem som kanskje ikke har det så greit i julen. Sender derfor et spesielt juleønske til alle om at vi må ta vare på hverandre.
Ord til ettertanke det, Leo. Men ute i skogen nå, kulde og på et tynt liggeunderlag?
– Etter mange netter i telt, også på vinteren, er det sjeldent at jeg opplever å bli kald. Mitt supre triks er å ha varmeflaske med ned i soveposen. Soveposen kan fint brukes til minus 18 grader, og er ganske tykk. Det skjer noe med kroppen etter 2–3 dager ute i kuldegrader, man blir akklimatisert og tilpasser seg.
Les også: Disse sykdommene dominerer nå
Skjønner, men det må bli litt tankespinn?
– Når man i lang tid er alene i sitt eget hode, uten å bli avbrutt av andre, er det noe jeg trives med. Sosiale settinger gir meg mer tankekjør, enn alene i skogen. Jeg er vel kanskje introvert når det gjelder slikt. Tankene roer seg når jeg er alene på tur ute i naturen. Planlegge nye steder å gå til, tenke på smarte løsninger. Fundere over hvordan man i tidligere tider levde et enklere liv på mange måter.
Jo, men likevel … du har voksne barn og har tidligere hatt samboer. Det er liksom litt stusslig over å sitte mo spik aleine, når Sølvguttene synger jula inn?
– Det er absolutt ikke stusslig. Jeg koser meg glugg i skogen – ute i naturen. I julen er det fint å få tilbringe tid med barn og familie, samtidig føler jeg at julen er mest til glede for barn, og med barn. Jeg har voksne barn. Det er en tid for alt. Det kan faktisk føles enda mer sakralt når man opplever roen og stillheten naturen gir. Vil jeg lytte til Sølvguttene, har jeg muligheter for det på mobilen. Og det kan godt hende jeg setter på Deilig er den himmel blå, i det julen nå snart ringes inn.
Juletrær har du vel på en armlengdes avstand, men hvordan fikser du sprø svor og riskrem – langt inne i svarte skauen?
– Ribba har jeg klargjort på forhånd, pakket inn i aluminiumsfolie. Det er telt med vedovn denne jula, det gjør det enklere å kokkelere enn rett på bålet. Jeg har også med lutefisk som jeg skal tilberede i en kokegrop. Slik det var vanlig å koke mat i tidligere tider.
Hæ? Kokegrop?
– Ja, jeg graver jeg en grop. Pakker deretter inn lutefisken, i vår moderne tid kan man bruke aluminiumsfolie. Isolerer hullet med mose og varmer opp noen steiner på bålet. Så legger jeg steinene på mosen i gropa og lutefisken med mose rundt på steinene. Graver igjen hullet, og lar det langtidskoke i 7–8 timer. Gleder meg til å prøve dette.
… og på siden av vedkubbene ved svartovnen i teltet ligger det en innpakket julegave, med et til og fra kort?
– Min bestevenn er også min ekskjæreste. Jeg drar ofte på lange turer aleine, da ble det greiest slik. Så det ligger kanskje en gave der fra bestevennen «Kaptein Nina» til Leo. Pakker fra barna og familien tar vi når det passer. Vi voksne pleier stort sett å være enige om at vi ikke trenger å kjøpe gaver til hverandre hvis vi ikke feirer sammen.
Utenforskap og ensomhet kan lett forsterkes i jula. Familie et bilde på lykke, men sorg og tap tynger for mange. Hvordan håndterer du ensomheten?
– Jeg velger jo dette selv, så jeg kaller det ikke ensomhet. Ensomhet tenker jeg er om man ufrivillig er alene – det er jo en trist ting å tenke på. Samtidig føler jeg meg nok annerledes enn det som er mer vanlig. I godt voksen alder få leve slik jeg har drømt om. Jeg har alltid hatt spesielle steder rundt om hvor jeg opplever å koble helt av, som en god meditasjon. Så koser jeg meg veldig med radioprogrammene «Abels tårn» og «Sommer og vinter i P2». Høydepunkter å sette på når kvelden senker seg og jeg legger meg i soveposen for kvelden.
Du har forlatt «A4-livet», kryper inn i skogen, har overvintret i en seilbåt i Nord-Norge, rodd langs kysten i en åpen færing og lever på et økonomisk minimum. Ber ikke Nav om hjelp. Høster av naturen. Men altså, tørket Chaga (kreftkjuke) på glass, er ikke det litt «shady»?
– He he, jeg går ikke i butikken og kjøper vitaminer når det finnes gratis i naturen rundt meg. Chaga har visstnok veldig høyt innhold av antioksidanter og skal styrke immunforsvaret. Jeg er ikke noe ekspert på slikt … men det har virket på meg. Blir raskere frisk etter litt snufsing.
– Det er nok mange som lurer på hvordan man kan leve slik. Men jeg er nok ganske jordnær og har alltid vært opptatt av å være fornuftig, gjøre de rette tingene og kunne klare meg mest mulig selv. Nå får jeg litt «spons» fra private, familien og andre som tenker på meg når det ryddes i fryseren. Jeg sier aldri nei til mat som har best før dato, men er helt brukbar etter. Jeg kaster ingenting. Reparerer klær og utstyr selv.
– Jeg har ingen gjeld. Telefonabonnementet eneste faste utgift. På telefonen kan jeg finne mer kunnskap, værmeldingen og kart. Man har selvfølgelig andre muligheter med mer inntekt, men kan også bli fastlåst i det levesettet. Samtidig … jeg kan ikke gå på pub, spandere på folk eller gi dyre gaver. Det er en pris å betale for friheten.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Alene i villmarka. Lars Monsen og Jens Kvernmo er et par av dem, på tur i Norge og Canada. Hvorfor blir mange av oss fascinert av disse menneskene?
– Ønsket hos mange til å søke seg tilbake til naturen. Det er jo i snaut noen hundre år folk har levd slik vi gjør nå. Tidligere gikk man på stier i skogen, jaktet og sanket. De fleste måtte dyrke sin egen mat, fiske og klare seg selv. Når jeg ser opp på stjernehimmelen her i skogen, hvor mektige trær gror, er det ekte magi. I skogen kan jeg finne ly mot været og ved til bålet. Møte på dyr.
… ser den, men når alt kommer til alt blir de fleste «sittende fast» i hamsterhjulet. Hva er din oppfordring?
– Start med nærturer. Lengter man etter en skikkelig langtur? Gjør det, i hvert fall en gang i livet. Samtidig skal vi passe oss for å romantisere det enkle livet. Det er mange utfordringer som må håndteres. Bygg erfaring gradvis. Test vintercamping og villmarkslivet i egen hage eller en skog i nærheten av hjemmet.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Vi må ikke glemme at du også gjør en innsats for å fjerne marint søppel. Når blir dere ferdig med denne oppgaven?
– Prosjektet som vi i «Miljøstiftelsen Elv og Hav» er en del av, har endret navn til «Rydd i Tide». Nettopp fordi det ikke ser ut til at man blir ferdig med dette hvis det ikke kommer til å skje noe revolusjonerende når det gjelder forbruket av plast. Målet er å få ryddet før plasten begynner å løse seg opp, bli til mikroplast og deretter nanoplast som er skadelig for naturen og oss.
Over til våre faste (jule)spørsmål. Hva gjør deg lykkelig?
– At barna mine har det bra er det som gjør meg aller mest lykkelig. Egen mestringsfølelse gir lykke. Jeg liker å være på tur, oppleve nye steder og ting. Om jeg går for mye i rutiner og dagliglivet, så blir jeg en slags zombie etter hvert.
Hvilke julegaver har du fått og aldri glemmer?
– En jul fikk jeg walkietalkie. Det var stas. Nå har jeg med radioutstyr på tur og driver med det som kalles «Summits on the Air». En hobby hvor vi samler poeng ved å gå på utvalgte høye topper. Litt som stolpejakt eller geocaching. Kanskje en litt «nerdete» hobby – men håper jeg kan få ønsket noen god jul over radioen her fra skogen.
Slede dratt av reinsdyr, kjøre firehjuling eller kun marsjstøvler?
– Det hadde blitt marsjstøvler. Reinsdyr tror jeg krever litt erfaring, firehjuling bråker for mye. Men jeg skulle gjerne hatt en pulk. Det kunne vært gøy å forsøkt kjøring med hundespann.
I disse dager, overvære fødsel i en stall – eller på Sykehuset Østfold?
– Jeg er veldig glad for at vi har dagens helsetilbud. Samtidig kunne det vært aktuelt med fødsel i en stall, hvis det var den fødendes ønske. Men da skulle vi hatt helsepersonell i beredskap, og ikke vært langt unna sykehuset.
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Ok, da får jordmora ta rollen som en av de tre vise menn. Surkål, rosenkål eller granskudd?
– Om det skal være til kveldens julemiddag blir det surkål. Ellers er granskudd supert både som te eller til å lage sirup av. Jeg har alltid spist det meste. Man kan ikke være kresen slik jeg lever.
Hvilken julesuperkraft hadde du ønsket?
– Gi alle trengende en ting som kunne hjulpet dem, og gjort livet deres enklere.
Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?
– Kokken Lise Finckenhagen, hun kunne ha hjulpet meg med maten, i tillegg klatreren Inga Strümke og eventyreren Jens Kvernmo.
Vi bruker alltid å spørre om hvem man ville ha stått fast i heisen med. Det blir rart med deg som er heismontør. Alle burde ha svart Leo. Men du kan jo gi oss noen tips, så vi enkelt kommer ut av denne fastlåste situasjonen?
– He he he. Står man fast i heisen er det beste å holde seg i ro, også for en heismontør. Det finnes heiser på spesielt utsatte steder som har evakueringsmuligheter, men jeg vil nok ikke anbefale det. Det er alltid nok luft og ikke noe fare om heisen står. Heisalarmer skal fungere ved strømstans. Trykk på alarmknappen og vent på hjelp – er det litt kjedelige svaret.
Les også: Han kjemper mot kreften: – Jeg frykter ikke døden
Les også: Juletrebonde: – Om ikke lenge er det kun meg igjen
