---
Hvem: Philip Jonsson (37)
Hva: Sykkelentusiast og -mosjonist.
Hvorfor: Syklet 24 timer i strekk rundt Engeløya i Steigen for kampanjen «Snakk om det, mann!» 18. juli.
---
Hei, Dagsavisen her, jeg lurte på den 24-timerssykkelturen rundt Engeløya, og om jeg kunne snakke litt med deg om det?
– Hei, ja – du, jeg er på en liten sykkeltur nå, kan vi prates senere?
Oi, har du begynt nå, ja?
– Ja, jeg har syklet 117 kilometer nå.
Vi gir Philip Jonsson noen dager restitusjon etter hans sykkelbragd før vi plukker opp telefonen igjen:
Hvordan gikk turen?
– Det gikk bra. Jeg gjorde dette i fjor også, så jeg tangerte meg selv i år. Brukte litt kortere tid denne gangen, jeg stoppet 20 minutter før, så jeg brukte 23 timer og 38 minutter. Da ble det 22 runder rundt Engeløya, og dermed 671 kilometer.
Wow! Vel blåst! Hvorfor gjør du dette?
– Det er for å skape blest rundt spleisen jeg har opprettet, som går til Mental Helse, for å skape fokus på at særlig mannfolk må tørre å spørre om hjelp. Jeg har opplevd selv å ikke tørre å be om hjelp, og opplevd at folk rundt meg har ikke spurt om hjelp og valgt å forlate oss.
– Selv har jeg slitt med alvorlige depresjoner, og vært innlagt for det. Jeg har og hatt selvmordstanker. Så det er et tema som ligger meg ganske nært. Nå er jeg jo frisk, og da føler jeg at den erfaringen jeg har, om det kan hjelpe andre, så må jeg nesten gjøre det. Hvis jeg kan stå fram og være åpen og hjelpe folk, så må jeg bare gjøre det.
Hvordan har responsen vært?
– Det har vært bra respons, så det er et tema som treffer mange. Jeg får egentlig bare positiv respons. Spleisen i fjor ble en stor greie i Steigen, med flere firmaer som ble med. Den samlet inn 226.000 til slutt. Ikke så store forhåpninger i år, men allikevel er det ramlet inn over 80.000. Så jeg er fornøyd. Jeg syklet og styrkeprøven for en måned siden, også det under saken sin skyld.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
Hvordan trener man til noe sånt?
– Jeg bor på Engeløya, så har jo syklet noen runder her uansett. Jeg trener ganske mye. Ikke ekstremt mye, men jeg har et godt grunnlag, og syklet mange kilometer i forkant. Også er det mye i hodet da, jeg er vel passelig sta. Det må man vel være for å gjøre dette. Det er jo litt galskap dette, det må vi innrømme, hehe.
Hva var den beste opplevelsen på turen?
– At folk stiller opp og sykler sammen med meg. I utgangspunktet er dette noe jeg gjør alene, og jeg forventer ikke at folk skal stille opp og sykle sammen med meg. Men jeg syklet 18,5 time i selskap med andre. Noen hev seg på i løpet av dagen, noen syklet faktisk ti runder rundt øya. Det er helt fantastisk. At folk satt opp flagg langs veien, og skrev heia-plakater. Man tenker at ikke folk skal bry seg, men det gjør de.
Det er flere vi har snakket med som sykler enorme distanser for mental helse – er det en spesiell sammenheng mellom sykling og psyken?
– Det er mulig! Trening generelt er bra for hodet, og sykling har blitt en greie for meg. Jeg begynte å løpe, men litt skader gjorde at jeg begynte å sykle mer. Sykling har blitt en form for terapi, sykler jeg 3–4 timer en søndag har jeg det bedre med meg selv etterpå.
Blir det neste år også?
– Nei, nå når jeg er ferdig, så tenker jeg at jeg er ferdig med dette. Men mulig det blir ett eller anna annet stunt.
Igjen – vel blåst! Vi går over på noen faste spørsmål. Hva gjør deg lykkelig?
– Det var et enkelt spørsmål, du. Nei, det er komplisert. Men jeg blir lykkelig av ungene mine. De syklet faktisk rundt øya de og. De er fem og sju år, og det var nesten større enn det jeg holder på med. Det er 30 kilometer rundt. At avkommet klarer det, og er giret, det gjør meg lykkelig.
Hvilken film eller bok har gjort inntrykk på deg?
– Loop, en gammel norsk dokumentar. Det er folk som finner seg selv, og finner glede i ting de driver med. De snakker med blant andre Arne Næss, og en annen som klatrer. Den lever fremme i hodet mitt, selv om det er lenge siden jeg så den.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?
– Jeg går glatt i tog for fred, mot krig. Det er ikke tvil. Og folks rettigheter.
Hvem var barndomshelten din?
– Jeg spilte Hockey i Sverige, så da må jeg si Mats Sundin, en svensk hockeyproff. Han og Terje Haakonsen, de var kule.
Hvem ville du stått fast i en heis med?
– Det er noe jeg aldri har tenkt over. Hvem i all verden skulle det være … Akkurat nå så ville jeg stått fast i en heis med en av gutta på Uno X-laget, for å høre hvordan de har hatt det i Tour de France. Da kunne vi prata skit om sykling. De er jo helt rå. Jeg bruker ikke å følge med på Tour de France, men har fulgt litt med i år. Kanskje jeg kunne stått fast med Jonas Abrahamsen fra laget.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
Les også: Festivalsommeren: Stor oversikt
