---
Hvem: Hallvard Ramfjord (72)
Hva: Seniorforsker ved NTNU og i Norges astma- og allergiforbund, som har utviklet og jobber med pollenvarslingen
Hvorfor: Pollensesongen har startet, og mer enn 1 millioner nordmenn rammes
---
Hei Hallvard, nå er det i gang igjen! Men kort fortalt, hva er egentlig pollen?
– Pollen er latin for fint støv eller mel og brukes om det vi kaller for blomsterstøv, som kommer fra blomstene i blomstringsfasen. Hensikten til pollenet, er å frakte plantens hannlige kjønnsceller – som bærer de fertile delene av blomsten, til befruktning. Det er plantenes motstykke til pattedyrenes sædceller.
Så, det er dette vi puster inn, og blir syke av?
– Ja, det er naturens mening med pollen. Dessverre er det sånn at pollenet har med seg noen aminosyrer og proteiner som skal fortelle hva slags plante den er, som har den virkningen i noen personer at de får allergisymptomer. Det er naturens lune at sekvensene i molekylene er sånn at de passer med antistoffer i blodet hos enkelte folk. Når de kobles sammen oppstår en reaksjon. Det er ikke meningen fra naturens side.
Ok, men hva er fornuften i at immunforsvaret vårt angriper helt ufarlige stoffer?
– Fornuft? Det er ingen fornuft, det er slik biokjemien virker. Det er en overreaksjon fra kroppen sin side. Vitsen med aminosyrene som pollenet bærer, er gjenkjennelse slik at når pollen fra en hann lander på en hunn og det er mulighet for befruktning, så er de pollentypene et slags id-kort for hva slags plante det er. Da sier den «hei, jeg er en bjørk», for eksempel. Men lander den på en annen plante, som ikke er en bjørk, er det feil. Det er for å unngå feilbefruktning. Dessverre er sidevirkningen at det fremkaller allergi.
Les også: Tusenvis av fattige nordmenn vil miste bostøtten og ekstra strømstøtte
Hvorfor er noen allergikere og andre ikke?
– Det finnes et antistoff i blodet hos alle folk som heter IGE, og det er mengden IGE man har som bestemmer om man er pollenallergiker eller ikke. Det er egentlig ganske omfattende og teknisk. Men når allergikere får pollenkorn på slimhinner eller respirasjonsapparatet oppstår en reaksjon der histaminer frigjøres, som gir symptomer som svelling av vev og såre øyne.
– Hvorfor noen er allergiske, er komplisert å svare på, og det er mange faktorer som påvirker. Det vi vet, er at man kan gjøre allergien enklere med medisinering av enten reseptbelagte eller ikke-reseptbelagte legemidler. De medisinene vi har i dag er bra, for brukerne unngår bivirkninger som gjør dem trette, slitne og uopplagte. Det har tidligere medført problemer på eksamener og konsentrasjon til prøver. Dessverre kommer dette på samme tid i mai, da man avvikler eksamen på videregående.
Den siste tiden har det vært oppmerksomhet rundt allergivaksine?
– Ja, og tilgangen til vaksine har blitt enklere etter at vi fikk tablettvaksine, ettersom mange er redd for sprøyter. Det tar en stund før effekten er på plass, to eller tre sesonger, men da kan du være symptomfri i flere tiår etterpå.
Om våren er det pollen fra trær, om sommeren gress, om høsten burot. Men finnes det vinter-allergier?
– Ja, det er for eksempel muggsopp, der det finnes to kategorier – inne og ute. Er det muggsopp i inneklima, kan man reagere hele året, mens utendørs er det årstidsbasert. Disse avgir sporer hovedsakelig i juli og august, i ganske høye mengder. Ute befinner disse seg som overtrekk over kompost og annet råtnende, dødt plantemateriale. Et mørkere overtrekk er selve sopplegemet, og sender ut store mengder sporer i forbindelse med formering og utvikling av soppen, og dette pollenet er mindre i størrelse og havner dypt nede i lungene. Det medfører problemer lenger ned i systemet, og gir symptomer som minner om astma. Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er astma og hva som er pollenallergi, derfor må man ofte til spesiallege.
Og pollensesongen er allerede godt i gang?
– Ja, dagsaktuelt er or og hassel som spres over hele Sør-Norge i disse dager, særlig i kystnære områder. Det har pågått en par ukers tid på Østlandet også. Det er fortsatt en del igjen, og vil vare til 7–8. april i lavlandet. Det svinger en del, men i år blir det sånn.
Det var veldig spesifikt?
– Ja, vi har gjort registreringer siden 1982 og har mye statistikk å gå på. Mange bjørkepollenallergikere reagerer på or og hassel også. Etter det, er det en liten pause før seljeblomstringen og spredning av salix, som er vier og den gruppen fra midten av april. Den varer ganske lenge. Cirka 15 prosent bjørkeallergikere reagerer også på salix og tror sesongen starter tidlig – men bjørk kommer først senere i april.
Hvordan påvirker klimaendringer pollensesongen?
– Det gjør at den starter tidligere på året, på senvinteren. På begynnelsen av 80-tallet startet or og hassel i begynnelsen av april. Nå starter den i slutten av februar, som er godt over en måned forskyvning. Det er en trend over tid som viser det. Det har betydning for lengden på pollensesongen, som alltid slutter med burot som blomstrer fra midten av juli til 25. august. Det ligger fast og kommer alltid til samme tid, uansett hvordan vinteren har vært. Så selv om sesongen starter tidligere, er slutten den samme – noe som gir en forverring av situasjonen for pollenallergikere.
Vi må få tid til noen faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mye for deg?
– Jeg er en lesehest, så det blir valgets kval. Men det må være «Pan» av Hamsun.
Hva gjør deg lykkelig?
– I jobbsammenheng er det tilbakemeldinger fra folk som er fornøyde med varselet, når det har ført til en forbedring i deres situasjon. Da føler jeg at jeg har gjort en meningsfull innsats.
Hvem var din barndomshelt?
– Den store helten for oss gutter som vokste opp på femtitallet, Knut «Kupper’n» Johansen.
Hvem ville du stått fast i heisen med?
– Johan Nygaardsvold, som var statsminister fra 1935 og ut til 1945.
Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
