Navn i nyhetene

– Å gå med bunad på date ville vært litt rart, kanskje

Bunadsekspert Camilla Rossing om hva som er greit og ikke greit i bunad.

---

Hvem: Camilla Rossing

Hva: Leder i Norsk institutt for bunad og folkedrakt

Aktuell: Bunadsesongen er her!

---

Du som bunadsekspert, hva synes du egentlig om at folk går med joggesko til bunaden sin?

– Det finnes bunadssko som er gode å gå i, og jeg synes det alltid er best at man bruker bunadsskoene. Det er det vi anbefaler. Men det er klart, 17. mai er en dag man går mye og langt, og hvis det er sånn at man får gnagsår og vonde føtter er det greit å også tenke praktisk og velge komfortable sko. Men kanskje noen pene skinnsko i stedet for joggesko.

Viktig å vise respekt for nasjonaldrakten. Hva med dem som raver rundt i fylla, kledd i bunad? Er det brudd på etikette?

– Fyllefester i bunad var det mange av før i tiden også, det viser historier fra tidligere tider. Men er man litt redd for å få flekker på bunaden eller miste søljer, er det best å ha vettet i behold - så man ikke ødelegger den kostbare bunaden på en fyllekule. Når det er sagt, det må være lov å ta seg noen glass.

Bunadsregler

Bunadspolitiet vil vel mene at det ikke passer seg med verken fyll eller joggesko. Hva synes du om dem, egentlig?

– De holder tradisjonen i hevd, og i så måte gjør de en viktig jobb, selv om de er utskjelt. Det er gjerne nabokjerringer eller bestemødre som gjør sitt beste for å sikre tradisjonen, og retter på søljer og sjal. Så kanskje vi burde hedre dem.

Er du selv litt bunadspoliti?

– Jeg tenker at det meste går greit, men er kanskje litt politi inni mellom. Det kommer med alderen.

Hvilken bunad har du selv?

– Jeg har to, faktisk. Morsslekten min er fra Telemark og da har jeg selvsagt Telemarksbunad. I tillegg har jeg bodd mange år i Agder og har derfor også en Vest-Agderbunad.

Hvilken av dem er favoritten?

– Uff, det kan jeg ikke si offentlig, for da blir noen lei seg. Men jeg bruker Vest-Agderbunaden nå, siden det er den som fortsatt passer.

Camilla Rossing, leder i Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Her i sin Vest-Agderbunad.

Til hvilke anledninger bruker du den?

– Jeg bruker den mye på jobb, på seminar og konferanser. Selvsagt også på 17. mai, i bryllup og konfirmasjon.

Når kan man ikke bruke bunad?

– Den kan jo brukes til det meste, til og med begravelser. Men å gå med bunad på date ville vært litt rart, kanskje. Hadde vært morsomt å prøve, da. Haha.

Er bunad litt usexy, kanskje?

– Nå spør du feil person. Jeg synes menn i bunad er veldig staselige. Om kvinners bunad er meningene litt delte.

Mann i bunad

Har bunad blitt et statussymbol?

– Jeg vet ikke om det er riktig å si, jeg tror ikke folk tenker på det sånn. Men mulig de som ikke har bunad, ser på den som et sånt symbol, at det viser at man tar del i samfunnet og er på rett plass - noe man går glipp av uten bunad. Før i tiden var det ikke så kostbart med bunad, da fikk man først en enklere utgave, og med årene tilføyde søljer og belter. I dag får man en komplett bunad til konfirmasjonen, med konebelte og alt.

Festdrakt, da? Er det annenrangs?

For barn og unge fungerer det bra, og det finnes mange alternativer for voksne også, som ulike designere har laget gjennom årene. I fjor inviterte Jenny Skavlan til å lage sin egen festdrakt med gjenbruk av tøy. Der en bunad gir tilhørighet og peker mot kollektivet du er en del av, peker en selvlaget festdrakt mer mot individet, den sier noe om en selv som person. Mange har behov for noe unikt som det.

Vi slenger på noen faste spørsmål til slutt. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg vil trekke frem en bok som var en øyeåpner for meg: «Det kulturelle mennesket» av Jonas Frykman og Orvar Löfgren. Den beskriver hvordan mennesker er blitt kultivert, og særlig gjennom 1800-tallet. Det skjer en rekke endringer for middelklassen, der til slutt kultur etter hvert er blitt så innarbeidet at vi ikke tenker over at det er tillært. Det er overraskende mye mer enn vi tror, og du skjønner at mye av det som skjedde den gangen har gjort oss til dem vi er i dag.

Er det noe du angrer på?

– Da jeg var ung var jeg veldig ansvarlig, og tenkte fornuftig om utdanning, jobb og fokus. Kanskje jeg burde brukt mer tid til å være ung, reise og utforske verden. Ikke vært så opptatt av karakterer og jobb. Vært litt mer uansvarlig.

Mer fra Dagsavisen